Vi har vært gift i et år:) ...og 2 dager!

27. September i fjor gifta vi oss på en stormfull dag i Ålesund... Nå er det allerede 1 år siden. Tida har gått så fort! Vi har det så utrolig fint ilag og synes året som har gått har vært fantastisk. Det føles allikevel ikke så veldig nytt, for vi har visst i ganske mange år før bryllupet at vi ville være sammen for alltid.

Allikevel er det flott å være gift, og dagen måtte markeres.

Så vi starta med frokost på senga. Hadde vi vært i Norge hadde kanskje Eirik diska opp med noe fænsi mat, men vi har fått tak i grovbrød, og det var himmelsk å bare spise ordentlige brødskriver. Vi åpna bryllupsalbumen vår og så gjennom bildene, og det var kjempefint å gjenoppleve dagen vår!

Etterpå gjorde vi noe av det kuleste vi vet: vannscooter!

Igjen klarte vi å slite oss fullstendig ut... hvis du ikke har kjørt vannscooter før, er det ikke mulig å forestille seg hvor slitsomt det faktisk er! Når man gir max gass (som er det som er gøy) må man klamre seg fast til scooteren for å klare å henge på, og man strammer omtrent alle musklene i kroppen hele tiden. Etterpå dro vi på badeland, men benytta oss for det meste av bølgebassenget siden vi var så ødelagte i kroppen at trappene opp til skliene ble ei utfordring...

Siden det var strevsomt å holde seg på beina, fant Eirik ut at dette var en flott dag å prøve tjukkas-bilen på Walmart... Jadda. Da ble Julie såå stolt!

Vi spiste på Bubba Gump-restauranten og fikk good mat og gratis dessert siden vi hadde anniversary. Stas! Vel hjemme satt vi oss i senga for å åpne bryllupsdagboksa vår. De supre klassejentene til Julie laga ei boks som de fikk alle bryllupsgjestene til å skrive lapper og legge oppi, og sa at vi ikke fikk lov å åpne den før 1-års-dagen vår. Vi måtte jo gjøre som de sa, så boksa ble prioritert i flyttelasset bort hit. Og FY så koselig det var!!! Der fant vi søte hilsener, visdomsord, tegninger fra Sofie, rare spøker uten underskrift og endel lapper som vi er ganske sikker på må være Egil-humor... vi ble dypt rørt og lo og koste oss skikkelig. Boksa inneholdt tilogmed ei flaske rødvin (som vi er glad vi ikke pakka i håndbagasjen..), vinåpner, plastkopper og stearinlys.. utrolig flott! KJEMPEtakk til klassejentene fra Fagerlia!! Og alle som bidro;)

Det eneste som var litt trist med dagen, var at selv om den handlet om oss to, så var det så rart å feire den så langt unna familien vår og vennene våre. Det var så mange godord på lappene at vi inderlig ønsket å se alle bryllupsgjestene igjen veldig fort.. Og det var rart å ikke kunne møte forloverne våre, som er så fantastiske og var på så mange bilder. Derfor var det konge å få denne avslutningen på dagen: vi henta posten på kvelden, og der lå en STOR pakke fra Ragnhild og Håvard. Den var stappa med brev og alt vårt favorittsnop fra Norge og tidenes mest harry Norge-t-skjorter!!!

Noe så perfekt!!! Ragnhild og Håvard - gjennom historien har det aldri fantes bedre forlovere enn dere, det er vi bombesikker på! Tuuusen takk!!

Før vi legger oss ikveld på 1år og 2dager-jubileumet vårt, vil vi gjerne få sagt dette:

I bryllupsplanleggingen innså vi at det var endel arbeid å arrangere en fest for familie og venner, og det var stunder der vi vurderte å bare dra bort og gifte oss. Nå i ettertid ser vi tilbake på dagen og er så utrolig glad for at vi fikk dele den med folk som betyr mye for oss. Vi har så mange gode minner fra den stormfulle dagen, og det var så herlig å lese de gode hilsenene fra dere. Vi føler oss virkelig velsignet som har hverandre, og som i tillegg har verdens beste nettverk av familie og venner. Takk!

Pet blessing!!???

Nå er det snart ingenting som forundrer oss lenger med det amerikanske samfunnet. Vi har sett 2 kirker i området som reklamerer for "Pet Blessing Event", der du tydeligvis kan ta med deg kjæledyret ditt og få det velsignet. !!?!! Det er det særeste. Skulle trodd at med den økonomiske krisa og den store sosiale nøden her så ville kirka hatt hendene fulle, men disse kirkene tenker "la oss heller konse på å velsigne et marsvin". Weeird! Men kirkene trenger penger, så de har vel funnet ut at pet blessing er en grei måte å skaffe dem på. Hvordan skal vi noengang klare å akklimatisere oss til dette? Then again, kanskje det er det Pia trenger, for hun er fortsatt fryktelig sjenert..heh... Kanskje vi skal ta henne med dit og lære hvordan det gjøres, så kan vi ha kjæledyrvelsignelse i kirka vår i Oslo når vi kommer tilbake. HAHAaaa....

PIA!

Eeeendelig, Julie sin store drøm siden den forrige hunden, Mikki, døde, har gått i oppfyllelse: vi har fått oss hund!! På bildet ser du Pia Georgia Tronstad. Hun skulle blitt avliva på mandag, nå er det fredag og hun er vår.

Men det har ikke vært problemfritt, og ble ikke helt slik vi hadde tenkt. Vi hadde opprinnelig blitt lovet en labradorvalp fra et shelter i nabostaten Georgia. Noen fra shelteret kjørte henne (og andre hunder) ned til Florida og leverte henne til oss. Med det samme vi så henne tenkte vi at hun ikke så spesielt valpete ut, og spurte om alderen. Vi ble igjen forsikret om at hun var ca 4mnd gammel, akkurat gammel nok til å bli sterilisert. Vi hadde ingen grunn til å ikke tro dem, så det gjorde vi. Det var vanskelig å undersøke Pia nøye der og da, for hun var kjemperedd og bare krølla seg sammen..

Men da det viste seg at Pia kun tisset inne én gang og så var husrein (for godt til å være sant), og at hun heller ikke var interessert i valpeleika vi hadde kjøpt, tok vi henne med til dyrlegen som kunne opplyse om at Pia er mellom 1 og 2 år gammel... Vi ringte folka på shelteret som fraskrev seg alt ansvar, og sa at hvis vi ville ha igjen pengene og levere tilbake hunden, ville hun bli avlivet. Det vil ikke vi ha på samvittigheten, og vi ble jo fort glad i Pia! Men vi ble kjempesinte, for det var utrolig sjofelt gjort.

Det gjør ingenting at Pia ikke er valp, egentlig er det veldig praktisk, så slipper vi å tørke tisseflekker fra vegg-til-vegg-teppet... det går også helt fint å la henne være alene i leiligheten. Problemet er bare at hun har vært ganske apatisk og deprimert, men det går fremover for hver dag. Det er ikke så rart heller, for hun har blitt sterilisert (det er påbudet her), hun har kanskje blitt mishandlet, og hun har bodd den siste tiden i et lite bur...

Er hun ikke fiiin? Vi tror hun er blanding av Labrador og Catahoula Leopard Dog. Fin mix!

Her får ei vettskremt lita Pia et bad av Eirik den første dagen... Det er så mange ganger vi ser på henne og ønsker at hun kunne snakke, så hun kunne fortalt oss hva hun har gjennomgått... Hun har nok ikke hatt et enkelt liv!

Pia og vennen hennes, lille valpen Hailey som tilhører Sine og David fra Norge.

Hun har en slank og spenstig kropp og løper fort til tross for at hun ikke er så stor. Og alle potene hennes er hvite med svarte flekker på!

Pia er en orntlig amerikansk hund, hun spiser ikke ved matskåla, men går bort til den og henter med seg litt mat som hun spiser ved koseteppet sitt. Take-away!

Det er rart hvor fort man blir glad i en hund, det føles allerede som vår familie på 2 er blitt 3. Det eneste som kan være et problem er at vi ikke har fått papirene hennes enda, og hvis vi får falske papirer der det står at hun er en valp, så får vi ikke tatt henne med til Norge. Men vi håper papirene stemmer og at alt ordner seg. Pia er i alle fall kjempesnill, biter ikke, bjeffer ikke, og liker å få kos selv om hun fortsatt er litt sjenert...

Det var hundeoppdateringa vår! Så må vi bare si at det er rørende å ha venner som er kjempelangt borte, men som fortsatt klarer å merke våre behov:

TAKK Line for Smash!!! Den trenger litt kjøleskaptid før den blir spiselig, men FY som vi gleder oss:)

Leiking

For et par dager siden spilte vi minigolf med 3 andre nordmenn her. Minigolfbana var særdeles proff, med masse palmer og stæsj og reggaemusikk.. Og små alligatorer! For det må jo alle minigolfbaner ha..!?

Her er vi igang vettø, til høyre står ho som vant heile driten! For et talent!!

Man kunne mate alligatorene med pølsebiter på stang... primitive gleder, og vi kosa oss! Det var utrolig mye kraft i de små alligatorkroppene! Leste på nettet at man regner med at i alle sumpdammer i Florida (og det er MANGE her), bor det minst én alligator...

"Say cheese!"

Idag er det lørdag, vi har gått tur, "studert ved bassenget", spilt Xbox og nå er det på tide med ukas lørdagspizza. Som vi forøvrig også spiste på tirsdag. mmm. Julie savner macrolinsa si, for se den kule gekkoen vi fant ute på veggen vår som vi ikke får tatt orntlig bilde av! Det vrimler av gekkoer her, men denne var skikkelig kul og grønn...

Vi hadde store planer om surfing her, men vi har klart å bosette oss i nærheten av den stranda som har flest haiangrep i hele VERDEN - New Smyrna Beach som er sør for byen vår. Og det er ikke så kjempepositivt... Det er få som blir drept av hai her, men flere har blitt tygget på..og vi har ingen intensjoner om å la en hai smake på oss. Må jobbe litt med den fobien hvis det skal bli noe surfing ja... Det er tider på døgnet og steder som er verre enn andre da. Samtidig er New Smyrna Beach den stranda i verden hvor flest haiangrep er registrert, og det er mange plasser hvor sånt ikke registreres. Det er også stor sjangs for at man støter på delfiner som vil leke, og det er jo OK. Samtidig føler ingen av oss at vi er stødige nok i marinkunnskap til å se forskjell på hai- og delfinfinner.. Litt dumt hvis vi plasker uti for å leike og ender opp som gourmetmåltid. (let's face it - vi hadde vært et gourmetmåltid)

Men vi gleder oss veeeeldig til imorra!! For har vi kjøpt disse mat- og vannskålene bare til pynt? Neida, det hakke vi! Imorra får vi labradorvalpen vår!!!

Soloflyging og college!

Nå har Eirik flydd sin første solo!! ..og sin andre:) Og for å svare på spørsmålet mange har stilt - nei, det var ingen instruktør i baksetet. Heller ikke radiokontakt med instruktør. Solo er solo. Noe annet hadde vært pinglete;)
Han har hverken ødelagt seg selv, flyet eller noen andre, så det kvalifiserer vel til flink pilot!

Jeg (Julie ja) hadde første dag på college på onsdag. Vi var 24 personer i klassen, og læreren spurte oss hele tiden, så vi måtte være forberedt. Utrolig bra egentlig! På Blindern er alt så teoretisk, der er det stort sett prating om språket, ikke på språket. Her blir det mye spanskprating! Men amerikanerne sliter sykt med uttalen...det høres liksom amerikansk ut uansett hva de gjør.
Det var "welcome back to school"-dag på college med masse stands og klubber og mat. Gratis taco, cookies, brownies, sjokolade, drikke... Så var det cheerleadere som hoppa rundt i små klær, og noe som sjokkerte meg veldig: en maskotperson som gikk rundt i ei heildekkende, tykk, varm kudrakt!!! Seriøst, dette var midt på dagen, det var blå himmel og over 30 grader, jeg svetta nesten istykker i t-skjorte og piratbukse, og en person gikk med kudrakt!! Fatter ikke at det er fysisk mulig å overleve sånt!

Ellers har vi møtt mange av de norske nå. Vi har vært på vaffelkveld med sjømannspresten og hengt med endel fra skolen til Eirik. Det er mange norske her, så vi kommer nok ikke til å mangle nordmenn å henge med:) Utfordringen blir heller å komme orntlig innpå amerikanerne. Men vi grilla med noen naboer på Labor Day, det var koselig.

Vi har vært på shelter og sett på hund. Ble heilt snufsete begge to, for det er så UTROLIG mange nydelige hunder som sitter i bura sine og er helt desperate etter oppmerksomhet og kjærlighet... de sitter der og logrer og klynker og trykker seg inntil gitteret så man kan klø dem med en finger..! Vi så en shäfer idag som vi hadde lyst å adoptere, men den blei snappa rett for nesa på oss. Kosa med noen andre, men en hund blir jo et familiemedlem i mange år, så vi må tenke litt og være sikker på at det blir den rette.

Og det var ukas blogging, nå skal vi lage vårt første koshermåltid til Maya, instruktøren til Eirik, som er jøde og kommer på middag. God helg til våre kjære fedrelandsfolk:) Vi savner dere, og det var ekstra kjekt å begynne uka med brev fra kjære Mormor mi! (mamma, du må vise ho bloggen...)

Skolering og sånt

Da skal Julie soloblogge litt her, og etter ønske fra Cathrine kommer bilde av min kjekke pilot-to-be ektemann i uniform! Seee så fin og fornøyd han er da:)
Han er klar for sin første solotur, men pga papirkluss må han vente litt til. Stakarn. Han er "litt gira".
Jeg fant ut at jeg savner studentmiljøet. Ikke studiene, for de har jeg absolutt med meg, men folka rundt. Savner å henge med Ragnhild og slarve med Line på Frederikke og kunne spise grøt med Camilla på SV og møte på Lars og Håvard og mange andre kjekke folk. Så jeg fant ut at selv om jeg har en master å ta på Blindern, skal jeg begynne på:

Det koster litt, men jeg tror det blir verdt det. Skal bare ta ett fag da. Blir spennende å oppleve college-kulturen her. Det er mange after-school-activities, tenkte jeg skulle prøve meg på Cheerleader-tryouts!

heh, nei.

Men spansk skal det bli! Det er mange spansktalende her, så det kan bli nyttig! Spanskboka er kjøpt og jeg er klar! På posen fra bokhandelen på campus står det: "Congratulations, you look smarter already!". Jeg tok det til meg. Og se så smart jeg ser ut med spanskboka mi! Jadda. Det kan hende jeg ikke er så smart allikevel og at det er dumt av meg å ta 40 studiepoeng nå når jeg bør være litt master-seriøs... Det vil vise seg.

Men nok skoleprat. Det er tross alt lørdag, og langhelg her pga Labor Day. Nå har jeg og Eirik plaska i bassenget og tatt jacuzzi til vi fikk rosinhud overalt. Og en gøy bassengaktivitet var å finne insekt som hadde falt ut i bassenget, hive dem opp og se hvor fort gekkoene kommer springende for å spise mat som bare falt i fanget deres. Meget fascinerende.

Da stakk Eirik for å kjøpe lørdagspizzaen vår. Så da sier jeg god helg til alle "der hjemme" (hvor nå enn det er...), god bursdag til Synnøve Os, og kos dere med bilda under. De ble tatt i går kveld, og det er bare utrolig flotte maleri på himmelen (nei, fargene er ikke redigert!). Det var som å være inni en pastellverden..som i seg selv er en grusom tanke, men det var gøy der og da! Vi fikk rødt hår begge to!

Blirru me til strrrranda

Sanden på stranda er lys og finkornet, deilig å kjenne på føttene! Der er tårn med badevakter (men de hadde ikke Baywatch-drakter, skuffende) og bølgene var supre! Det er ikke ei rolig ligge-og-flyte-strand, i alle fall ikke når vi har vært der, det er mer ei leike-i-bølgene-og-hold-på-bikinien-strand. Sikkert knall for surfing, det må prøves!

Det går faktisk an å kjøre bil på stranda... ikke overalt, men noen plasser. Daytona Beach er jo hjembyen til Nascar (billøpgreier) så bil er viktig her. Under ser du bomstasjonen for strandkjøring!

Mange benytter seg av den. Vi derimot, er allerede så glad i bilen vår at vi ikke tør å kjøre den på stranda. Har ingen ønsker om å sette den fast der! Vår kjære Lincoln har fått seg orntlige skilt nå, med appelsiner på!

I helga prøvde vi ei ny kirke. Ei baptistkirke med megachurch-feeling. Det var høy halleluja-faktor og alt var veldig show-preget. Karen som talte sprang rundt på scena og gestikulerte og ropte og hoiet. Preika handla om "Guds fred" med utgangspunkt i salme 23. Vi var forsåvidt enige i det han sa, bare ikke måten han sa det på. Det var ingenting i den talen som minte om Guds fred, vi ble bare veldig stressa av heile greia! Så det var ikke plassen for oss. Men som kulturell utforskning var det meget interessant! Skulle hatt video fra den seansen, men akk, videokameraet vårt er jo stjelt:/

Ellers er været spennende nå i the hurricane season. Det er stort sett fint og sol, så plutselig kommer en thunderstorm og det lyner og regnet bøtter ned i 10-20 min. Så er det helt fint etterpå. Og skyene går kjempefort over himmelen, herlig å ligge og se på!

Eirik flyr og flyr, og er snart klar for sin første solo (altså uten instruktør i flyet). Spennende!!

Igår hadde vi våre første middagsgjester, de var koselige. De er fra Costa Rica, og da vi spurte dem om de skulle flytte hjem en dag, svarte de kontant "nei". Det var så mange flere muligheter for et bedre liv i USA, alt var så mye bedre her. Tilogmed når de var hjemme på ferie, ville de tilbake hit. Utrolig sært å høre for våre norske ører. Altså, det er knall å være her en stund og digge sola og oppleve USA. Men for oss er det så mange fler muligheter hjemme; økonomien er tryggere, minstelønnen er human, likestillingen har kommet lengre, høyere utdanning er ikke bare for de rike, og velferdsstaten sørger for oss. Det er spennende å reise og se verden, men vi kan aldri tenke oss å ikke ende opp i Norge! Men tenk så ytterst få som har det slik som oss! Vi er noen heldiggriser.