Høstkos... i vår eviglange sommer!

På tide å oppdatere bloggen synes du? Ja, du har nok rett! Vi blogga mye i begynnelsen, for da var alt nytt og eksotisk her borte. Nå bor vi her, så palmer, bikini i november, rare amerikanske skikker, flyging og sånt er blitt hverdag. Vi har rett og slett ikke like mange breaking news som før!

Men er du fortsatt interessert - her er noen smakebiter fra de siste ukene:

Vi bygde fort i stua vår!

Veldig stas altså! Perfekt bule til å se film og henge og sove. Anbefales! Man blir aldri for gammel for fort!

Så har vi feira Thanksgiving igjen, i år ble det hos denne gjengen:

Sykt mye og SYKT god mat!! Gigaturkey med masse tilbehør...

Dagen etter Thanksgiving er det Black Friday her, som betyr salg i alle butikker, og de åpner rundt kl 3 på natta. Folk camper uttafor butikkene og stormer inn når de åpner. Crazy! Det ble en runde med julegaveshopping på oss, men vi var ikke amerikanske nok til å starte kl 3... så amerikanske blir vi nok aldri!

Det var også veteranbiltreff i helga. Mange kule kreasjoner å se på!

Været er fortsatt superbehagelig. Vi skal hjem til jul og gleder oss veldig til det, men gruer oss til kuldesjokket!

Julie har fått 2 elever som er veeeldig søte. Andre og femteklassing. Kommer til å se mye til dem fremover, og det er fint! Ellers så leser vi til eksamen. Og vi har funnet adventskalender:)

Og Luca er ganske kosete. 

Vi har også fått kosemosepakke fra Ragnhild og Håvard! Med masse snop og nedtellingskalender til vi drar hjem, noe som skjer om nøyaktig 20 dager. Koooselig:)

Wild Wild West!

Litt solo-Julie-blogging denne gangen. Jeg har lenge hatt planer om å ta ei langhelg hos Sofie som bor i Houston, Texas, for å ha litt orntlig kvalitets-jentetid. Og for litt siden stakk jeg dit og hadde det superkoselig med søte Sofie:)

I Texas har de en meget liberal våpenpolitikk... Det er faktisk helt vanlig å bære våpen daglig her, mange restauranter har skilt hvor det står "no weapons beyond this point" der man leverer fra seg pistolen før man skal spise. 

 Kjøretur med Sofie i finebilen hennes! Meget underholdende å sitte på når Sofie blir sint på idioter i trafikken. Da blir hun sint på orntlig Texas-amerikansk;)

 Vi dro litt uttafor byen en dag, til en reneissance-festival. Det var det desidert rareste jeg har sett i mitt liv. Folk var utrolig dedikerte, gikk med alle mulige kostymer (som i varierende grad hadde noe med renessansen å gjøre) og det var show og parader og såklart MASSE mat.

 Ikke ante jeg at kameler var et typisk renessansedyr, eller at første gang jeg fikk se en kamel skulle bli i Texas!

 Noen dro rollen sin fullt ut...

...noen hadde svært minimale kostymer...

 ...og noen hadde større og mer fremtredende pupper enn andre.

Helt vilt. Jeg har bodd i USA i over ett år nå, men blir fortsatt imponert over amerikaneres enorme iver etter å gjennomføre snodige arrangement med voldsom innlevelse.

Vi kunne jo ikke være noe dårligere, så vi levde oss inn i renessansen med kledelige(?) hatter!

 Skumle hot-sauces!!

 Sofie introduserte meg for tidenes TexMex restaurant. Verdens beste fajitas! Og kul dekor - lampene var laga av sombreroer! Og alle snakka spansk, så det føltes ut som vi plutselig hadde kryssa grensa til Mexico.

Sweeeet tur:) Tusen takk Sofie!!! Gøy å se litt mer av USA, og enda gøyere å se litt mer til deg!

Ellers så har Eiriken bursdag imorra... Flinkisen har lest flyteori i hele dag.

Vi har det stort sett fint, bortsett fra at Sine og David, våre medsammensvorne her i Daytona, har flytta hjem til Norge:( og de tok med seg veskehundene sine som Luca har blitt så glad i (noe så frekt!). Så nå er flokken vår litt halvert:/ Det var supertrist å si farvel på flyplassen, men samtidig kjenner vi at det på en rar måte er godt at det var trist. Det betyr vel bare at vi har fått venner som vi har blitt glad i.

SKYDIVING!!!

Jepp, vi har hoppa i fallskjerm! Og det var en RÅ opplevelse!!! Men vi har litt mer å fortelle fra de to siste ukene med besøk av Mari Bente. Vi hadde en koselig grillkveld hos Sine og David...

...spilte MYE Uno...

...Mari Bente og Luca ble gode venner...

...Luca har fått kjøre masse bil og digga det...

...Mari Bente nøt å ikke være i regnfulle Bergen men på stranda i Florida i oktober. Det gjorde jeg også, ingen tvil om at Florida er the place to be nå!!

Luca tok også noen svømmeturer... hun trivdes ikke når bølgene skylte over henne, men ellers gikk det bra! Vi får skaffe henne et surfebrett;)

Så fant vi ut at vi skulle gjøre tidenes hopp... ut fra et fly. Litt spent på forhånd!

Eirik lata som alt var chill.

Vi hadde en svært sammensveisende og intim flytur opp...

...så, etter å ha blitt enda tightere strappa til tandemfyrene våre... så bare hoppa vi i det! Og med "i det" mener vi UT av flyet!! Veldig sær følelse å se flyet fortsette uten oss ombord og innse at vi faktisk datt nedover i 180km/t... her er Mari Bente i farta!

Her kommer Ruben dalende ned til dagens fineste landing...

Av alle 7 som hoppa var det bare stakkars Eiriken som fikk litt vondt med noen reimer som strammet på ugunstige plasser og en vond nakke... men vi overlevde! Dette er det sykeste vi har gjort. Men på mange måter var det ikke så skummelt som en kanskje skulle tro... akkurat når man hopper ut av flyet, før tyngdekraften suger deg ned i toppfart, er det et ganske merkelig og befriende øyeblikk der det føles som man står stille i lufta. Som om vi kunne fly! Temmelig konge. Da skjermen etterhvert løste seg ut kjentes det ut som vi skulle dette ned, det var kick... og etter det var det bare å sveve trygt ned til jorda igjen.

Anbefales!! Hvertfall hvis du spør meg, kanskje ikke hvis du spør Eirik. 

Mari Bente - KJEMPEtakk for besøk!!! Utrolig kjekt å ha deg her igjen:) Nå er det full skolekonsing. Ikke like gøy. Men jeg har en fin mann som er ute og fikser kinamat til meg nå. Og Mari Bente fylte opp kjøleskapet med norskt pålegg. Så det går vel bra tilslutt.

Imorra har vi vært gift i 2 år!

Vi er enige om at vi er utrolig heldige som begge er gift med en så SYKT fantastisk person;)

Livet er fint! Høsten i Florida er bare nydelig, med behagelig varmt vær hver eneste dag. Vi har planlagt en skikkelig kosedag til imorra og skal nyyyte den! 

Etter 2 år som ektepar har vi følgende uttalelse om ekteskapet: det er genialt. Vi ser hverandre hver dag, kan titte på de fine gifteringene våre, kan kose oss ilag og vi kan krangle så golvet rister og plantene dør og fortsatt vite at den personen vi egentlig digger men er veldig sur på i øyeblikket kommer til å være der også når vi er gamle og rynkete. Og selv om vi har våre bekymringer for hva som skjer med jobb og div i framtida, så vet vi at vi har hverandre uansett hva som skjer, og vi mistenker at 90% av rynkene våre kommer til å være smilerynker fra et tullete og skjønt liv sammen.

På programmet vi hadde i kirka for 2 år siden hadde vi følgende bibelvers på baksida: "Vi elsker fordi han elsket oss først" (1. Joh 4:19). I det samme brevet, skrevet av Johannes, som var kanskje Jesu nærmeste venn, står det at "Gud er kjærlighet" (v. 8). Ikke at Gud har kjærlighet, men at han er det. Så når mennesker elsker hverandre, når vi elsker hverandre, da opplever vi Gud.

Det er han som har vist oss hva det vil si å virkelig elske noen, og det er han som har vist oss hvordan vi bør elske hverandre. Derfor kan vi feire bryllupsdag og kose oss. Fordi han elsket oss først.

Så vi har det fint, hele vår lille familie! Luca er den godeste hunden vi vet om, alle dere i Norge må bare glede dere til dere får treffe henne! Akkurat nå ligger hun og springer og småbjeffer litt i søvne, meget sjarmerende.

I overmorra kommer Mari Bente hit (igjen!) for å nyte litt av høsten sammen med oss. Velkommen, vi gleeeder oss!!

New York, New Yoooork♥

Ville du likt å gifte deg her?

Det gjorde Terry og Michelle!

Vi tilbragte helga i New York, og på lørdagen var vi i bryllup. Det foregikk i en majestetisk, gammel herregård på Long Island. Heftig bryllup!!! Vi ble kjørt fra kirka til festen, og bilen stoppa akkurat ved den røde løperen... det sier jo litt! Vi steg ut på den røde løperen og inn i et av de flotteste husene vi har vært i.
Masse blomster, elegant buffet, åpen bar for nærmere 200 folk, live band, servitører.... ALT var råflott.

Vi lesset fatet fullt av mat fra tidenes beste buffet, så kom servitører rundt og serverte fancy fingermat. Da vi var gode og stappmette fikk vi vite at det straks var MIDDAG! I tillegg!! Den ble innledet med salat, så fikk vi meny så vi kunne bestille den middagen vi ville ha... ikke nok med det, utover kvelden ble det bryllupskake og småkaker og ikke minst - sjokoladeovertrukne jordbær:)

Livebandet var sykt flinke, og alle dansa til langt på natt. Ikke noe stiv-nordmann-syndrom her! Vi svingte oss til sanger som Frank Sinatras "New York", Alicia Keys' "New York" og diverse andre gjennomtenkte sangvalg.. som "Englishman in New York" og "American Girl", noe som passa bra siden brudgommen er engelsk og bruda er amerikansk...

Vi koste oss! Jeg jobba som vanlig med å dokumentere det hele og ble selv snikdokumentert.

Fin i kjole! ..sa Martin, som gjesteskrev på bloggen vår.
Martin er kul! (der sa vi det!)
Men det fineste på dagen var såklart å se det søte brudeparet!

En morsom detalj var avskjedsgaven vår. I amerikanske bryllup får gjestene hver sin liten ting når de går. Vi fikk hver vår miniflaske med Baileys siden brudeparet nå heter the Baileys... bra match!

Etter festen var det afterparty på en nattklubb. Så det var en lang og innholdsrik dag! (og natt!)
Men vi blir ikke fyllesjuke, så dagen etter stod vi tidlig opp, dro til Manhattan og besøkte Sjømannskirka. Tema for talen var "Hvile hos Gud" og passa veldig fint til vårt stressa samfunn! Så fikk vi kaker og møtte mange koselige folk.

Så ble det litt henging på Times Square...

...og vi var på hangarskipmuseum der vi fant ut at vi ikke skal bo i en ubåt...

Vi hadde store planer for kvelden, men var rett og slett utslitt etter bryllup og trasking i NY. Så kvelden tilbragte vi med yummi indisk take-away på hotellrommet vårt i Queens mens vi så på Kongen av Queens.

Herlig tur! I dag spiste vi forresten frokost med trønderfår fra Ragnhild og Håvard + brunost fra fam. Tronstad. Nesten like bra festmåltid som bryllupsmaten det! Tuuusen takk!!!