mandag 26. oktober 2009

Halloween Horror.....


Oktober er Halloween-måned. Butikkene er fulle av spøkelser, skjeletter, gresskar og kostymer, husene pyntes med grøsslige pyntegjenstander, biler blir dekorert med blod og gørr, og vi henger oss på. When in America....... bare at vi kjører en light-versjon da. Kan ikke bli helt amerikansk heller.
Vi var på Halloweenfest i forrige uke hos Brooke, en av naboene. Jeg var Kleopatra og Eirik var Dracula. Vi spiste mye god mat, skjærte ut det vakre gresskaret ovenfor og koste oss.

For å få noen virkelige grøss stakk vi til Orlando og Universal Studios en dag.

De hadde noen vanvittige berg og dal-baner som anbefales!! For eksempel denne:

Men på kvelden ble det skummelt.. Da begynte Halloween Horror for voksne. Vi gikk i spøkelseshus og ute i gatene hadde de "scare zones" med masse røyk og folk med meget lugubre kostymer - der var alt fra folk i krigsuniform til folk som hadde blitt smittet av en kjøttetende sykdom til noen som minnet om orkene i Ringenes Herre. Det verste var allikevel motorsag-sonen.. Det var nesten ingen folk i den sonen da vi gikk der, og alle kastet seg over oss. Vi kom bort fra hverandre, og plutselig var jeg omringet av 4-5 maskerte menn som viftet motorsagene mot meg. Det ble skikkelig skummelt og jeg ropte at de skulle stoppe, noe som bare giret dem opp enda mer. Tilslutt sprang jeg for livet bort fra dem, hjertet banka superfort og jeg følte jeg hadde vært døden nær. Noe som såklart gikk over, så følte jeg meg bare litt dum og ble veldig imponert over opplegget.. Vi betalte for grøss, og fikk grøss.
Det er forresten skikkelig varmt her igjen. Høsten klarer ikke helt å bestemme seg for når den skal slå inn for fullt... men det er greit for oss. Lesing ved bassenget er ikke å forakte i slutten av oktober.
Igår var sjømannspresten fra Miami her og arrangerte vaffelkveld igjen. Han pleier å ta med seg norske varer, og vi kjøpte masse godis. Idag står Toro risengrynsgrøt på menyen. We like!!

søndag 25. oktober 2009

Farvel til lille Pia vår...


For snart ei uke siden avlivet vi den flotte hunden vår, Pia. Vi merket at hun noen ganger haltet og det ble verre når hun hadde vært i aktivitet, så vi tok henne med til dyrlegen. Han sa hun hadde hoftedysplasi, noe som forklarte hvorfor hun var så ekstremt rolig. Hun ble trygg på oss, glad i oss og logra veldig når vi kom inn i rommet, men orket sjelden å leke... fordi det ble for vondt.
Å operere sånt er svindyrt og hun hadde ikke blitt 100% frisk etterpå. Dyrlegen sa hun bare kom til å bli verre og rådet oss til å avlive henne, og det gjorde vi. Vi ville ikke gi henne store smerter ved operasjonen og lav mobilitet livet ut.
Men det var trist. Fy, så trist det var. Livet var urettferdig for lille, fine Pia. Hun fikk en sykdom som vanligvis er reservert for rasehunder som er store, gamle og overvektige. Pia var ingen av de tingene...
Det er merkelig hvor glad man kan bli i en hund på bare 1 mnd. Det er rart å ikke ha noen som vil bli klødd på magen og som veiver med labben for å få godis og som trofast ligger ved baderomsdøra når vi dusjer.
Vi trøster oss med at det var et riktig valg, og at Pia fikk oppleve å bli glad og trygg. Det var nok bedre å ende livet i en familie enn alene og redd i et shelter.

mandag 19. oktober 2009

Uka vår i bilder!

Enda ei uke har gått, og mye har skjedd. Vi har igjen grilla og bada med naboene, det er noen flotte folk som bor her! Her er Eirik og Gerardo som koser seg i bassenget:)


Vi har jobba litt for å sosialisere Pia, vært i Dog Park og på Dog Beach. Det funker, for hun blir mindre redd for hver dag. Hjemme føler hun seg helt trygg nå, og logrer masse når vi kommer inn døra.. det er så koselig å ha hund! Men hun halter litt, så vi må få sjekka det.. Her er Pia i farta og raser rundt på stranda, noe som ble godt dokumentert av fotoJulie;)






I Florida er det sykt mange store og kule fugler, som denne:



Dog Beachen er ganske fin... da vi var der, var det faktisk noen som hadde strandbryllup der! Fin strand, men den er jo offentlig, så det var folk og hunder som sprang overalt.. De valgte sikkert plassen så de kunne ha med sin egen hund i seremonien. De er jo amerikanere, så det forundret oss ikke!

Der er et stort fyrtårn.. som ble lite på dette bildet...

...og man kan leie vannscooter og motorbåt:)

Vi koste oss:)

Så, her en dag fikk vi tidenes sjokk: det var KALDT ute!! Vi gikk ut døra og registrerte med stor undring at det faktisk var kaldere ute enn inne! Vi gikk kveldstur med Pia en kveld, og fant fram langbukser og jakker. Eirik tippa det var rundt 10 grader, jeg tippa ca 16, men det var hele 19 grader.. noe som plutselig var veldig kaldt!
Kaldt var det også igår da vi ble med noen naboer på en internasjonal festival i den katolske kirka deres. Men det var koselig. Folk hadde laget mat fra mange forskjellige land og det var musikk og danseopptredener. Disse folka var særlig søte, det var en gjeng med gamle amerikanere som svingte seg rundt med 60-tallskjoler, cowboystøvler og stiletthæler! Og de kunne danse!

Julie og koselige naboer.. og jeg fikk låne babyen deres som sovna i armene mine. Veldig praktisk, for hun var god og varm:)

Ellers har vi vært mye med Sine og David fra Bærum. Gøy å ha noen norske å henge med også!
Eirik klarte enda en flytest og kommer stadig nærmere sitt første pilotsertifikat=) Jeg har hatt mange oppgaver i det siste. Igår kveld satt jeg og strevde med ei vanskelig oppgave og var sulten, men orket ikke lage mat. Eirik hadde sovna, så jeg kunne ikke utnytte ham heller. Så fikk jeg plutselig en telefon fra en annen søt nabo som hadde laget masse suppe og sa jeg måtte komme bort med en stor bolle og hente. Hun pleide å lage enorme mengder av den suppa på denne tiden av året når det begynner å bli kaldt, og sa vi kom til å holde oss friske om vi spiste den. Og den var supergod, kylling og masssse grønnsaker, og siden hun er halvt Puertoricaner kunne hun å krydre den skikkelig også. Det var som suppe fra himmelen den kvelden, utrolig koselig.
Noe sier meg at nordmenn har mye å lære når det gjelder innvandrere. Når var den siste gangen du eller jeg laget suppe og inviterte våre nye landsmenn til å få liksom? Noe å tenke på? Det er en utfordring å dra fra alle kjente og kjære, og da gjør det utrolig godt å komme til et nytt land og oppdage at det finnes noen mennesker som vil ta imot deg, selv om de er godt etablerte og allerede har et nettverk...

søndag 11. oktober 2009

Over the hedge

I hagen vår har vi hittil sett disse dyra:





Til forveksling likt:

Vårt siste eksotiske møte var med en DIGER opossum, eller pungrotte, som vi så sent en kveld når vi skulle bort til jacuzzien. Tror den må har vært like tung som Pia, og den lot oss komme så nær at vi var ca 1meter unna. Eirik prøvde såklart å skremme den for å se om den spilte død, men den gjennomskua Eirik sitt dårlige skuespill og lunta bare rolig bort...

tirsdag 6. oktober 2009

En alligator i hagen er bedre enn ti i senga

Eirik er flinkis og sitter og leser flygreier.
Jeg sitter ved pulten med lille Pia ved føttene mine. Hun slikker meg på beina og lekebiter litt i stortåa.
Ei uke har gått. Det er rart å lese norske aviser som melder regn og snø, og her er det fortsatt sommer. Varmen har riktignok senka seg til et mer levelig nivå, og det er mye mindre fuktig. Oktober er en fin måned i The Sunshine State. Det går greit å sykle uten å bli gjennomvåt av svette nå, og det er interessant å se folks reaksjoner når jeg sykler til skolen. I Norge er det et helt vanlig fremkomstmiddel, her stirrer folk på meg og roper kommentarer som: "Yeah, that's the way to travel", "You go girl!", "Wow, that must be good for cardio, huh?", "nice bike" og "she just keeps on goin'"... Rare amerikanere.
Som om ikke det er nok at jeg faktisk SYKLER(!!!) iblant, så har jeg begynt på dansing og har dansa ikveld! Det er litt dans (jazz/hiphip/show) og endel styrkeøvelser, veldig uhøytidelig og veldig kjekt.
Jeg har også kommet igang med min karriere som frivillig lærer, og har hatt en time med "studenten min", Adila. Hun er ei supersøt dame fra Pakistan som jobber som luftfartsingeniør her. Hun har bodd her i mange år og snakker greit engelsk, men hun sliter med det skriftlige, grammatikken og vokabularet, som vi nå satser hardt på å forbedre. Det var så gøy å møte henne i går, for hun er kjempemotivert og legger virkelig sjela i det. Sånt gleder mitt språklærerhjerte!! Og det er kjempesmart for meg, for jeg må repetere alle reglene. Win-win-situation. Vi skal møtes 2 ganger i uka fremover, det blir bra.


Noen av naboene våre er hard-core grillere. Vi var 10 folk som grilla og bada hele lørdagskvelden, veldig koselig! Noen på vår alder, en baby, og noen pensjonister. Og Pia da, som for det meste lå litt redd under en stol... hun ble glad da hun fikk pølse da.
Gerardo fra Costa Rica introduserte jalapeñoburger til oss, vi introduserte grilla banan med sjokolade i til dem, STOR suksess;) Og vi gjentar suksessen neste lørdag.
Ang Pia, så ble ikke shelteret og dyrlegen enige om alderen hennes. Shelteret fastholder fortsatt at hun er 5mnd, mens dyrlegen først sa 1-2år, og nå sier at hun kan være yngre. Så tiden vil vise om hun blir labrador-stor eller forblir ganske lita! Hun blir litt tryggere for hver dag, og nå har hun lært seg å sitte og gi labb. Etter at hun fant ut at labben skaffer henne snacks, driver hun og peiver med den hele tiden... Men hun er fortsatt stille. Vi har hørt henne bjeffe én gang nå, det var et liite voff som hun gav fra seg i søvne... og hun liker å bli pakka inn i teppet sitt sammen med Oddvar. Søt?

Så det var stort sett det som har skjedd siden sist.... og ja, én ting til: vi har en alligator i hagen!!! På området der vi bor er det hage og en liten innsjø med fontene. Vi hørte rykte om at det var alligatorer der, og da jeg og Pia gikk morgentur i hagen så vi en stor, brun alligator som svømte i innsjøen! Folk tror den er ca 6 feet, noe som gjør den både større og tyngre enn meg... Det blir ingen dukkert der! (og nei mamma, vi skal ikke gå nær den heller..) KLEM til alle der hjemme!