lørdag 21. november 2009

Teeny weeny mini dogs



Til vår trofaste bloggleser Marte: Her er bilde av valpene vi passer denne uka. Skulle du ønske du va her nå? Søte skapninger, men det er noen ganger vanskelig å forstå at det faktisk er hunder! Gizmo, den minste, er mindre enn et marsvin... Han liker å bli klødd på magen, men i stedet for å klø med hele hånden som på store hunder, holder det med én finger. Og når han bjeffer minner han mer om en undulat! Tihii. Når vi er ute på tur springer han ved siden av beina mine hele tiden, ingen behov for bånd. Føler meg som andemor på tur med gakkene. De er jo ikke særlig større enn andunger heller!

Så et lite bilde av min kjære mann som lager grøt til oss. Her rører han i grøten mens han ser på flydokumentar... og flydokumentaren var så spennende at han ikke rørte godt nok, og dermed ødela han kjelen som fikk et svart lag med brent grøt.. Flaks at han er bedre på multitasking i cockpiten! Men det var god grøt på toppen da..

Det er mange bursdagsbarn hjemme for tia! Gratulerer Marte, Bjørg, Kristin og Line! Håper dere har flotte dager alle sammen! Og håper alle på PUSH-festivalen hjemme har det supert:) Og at dere svineinfluensasjukinger blir fort frisk.. god bedring!
Ellers må vi bare anbefale å se 2012 på kino!! Fantastisk overdreven og usannsynlig film med herlige effekter. Topp kinounderholdning, thumbs up!

tirsdag 17. november 2009

EIRIK ER PILOT=)

I går bestod Eirik oppflyginga til sitt første flysertifikat. Så nå er han faktisk pilot! Yay! Det gjenstår flere sertifikater (og sykt mange flytimer) før han kan jobbe som pilot, men han er på rett vei! Flinkegutten!! (kan presiseres at her er det bare Julie som skriver og skryter Eirik opp i skyene, selv om han sikkert hadde vært enig..;) Dette er uansett det viktigste sertifikatet for min del, for det betyr at nå kan jeg endelig bli med ut og fly!!! Litt papirarbeid og sånt som må fikses først, men så fort det er mulig skal vi opp i lufta, og da blir det fyldig bildeoppdatering på bloggen.
Ellers kan vi berette at vi passer 2 valper for tia, en dachs og en som ligner mest på en gremlins. De er ikke så husreine av seg, noe som er en dååårlig match med vegg-til-vegg-teppe... det skal VELDIG renses om en uke når de drar! Men det er koselig også da. Jeg har stort sett vært inne i fineværet og skrevet eksamensoppgave i vitenskapsteori og metode (JA, det er fullstendig like tørt som det høres ut), og da er det ikke å forakte å ha en sovende valp på fanget og en på pulten.
Og vi har en ny favoritting å gjøre når vi virkelig trenger å komme oss ut og er lei: frikeløping på stranda på kvelden!! Da kjører vi ned til stranda litt før midnatt når det ikke er noen andre der, bretter opp buksa, later som vi er 10 år gamle og spurter på en frikete måte med veivende armer og null stil i strandkanten. Skikkelig energiboost!!

mandag 9. november 2009

Eirik er 25år:) (og synes det var på høy tid at bursdagen ble flaggdag i Ålesund... vi tror ikke det var relatert til at ÅFK vant cupfinalen)

Eirik ble 25år i går og takker for alle gode hilsener! Vi hadde en flott dag med pakker fra Norge, massasjegave fra meg, god italiensk restaurant med koooselige folk og kino.

Og dagens høydare: en selvkomponert bursdagssang fra Ragnhild og Håvard med tidenes norsktopp-for-20-år-siden-stil og rytme.. sykt fengende, og med mange instrumenter og koring! Hvis noen kan si oss hvordan vi legger ut mp3-filer på bloggen så skal dere få høre...
Vi har også utforska litt, og en dag fant vi en fin vei som ledet til en herlig del av stranda uten mange folk.

Der har vi tittet på store, rare fugler:





Kule? Vet ikke hvilken type fugl det er.. Kanskje du kan si oss det, fugletitter-Jon? (Cathrine, er Jon innom bloggen?)
Vi har snille naboer. De var her på lunsj for noen dager siden, og hadde med seg nydelig dessert! Og da jeg var innom i dag for å levere kakeforma, måtte jeg ta med en pose med ferskt brød tilbake. De er så søte!
Ellers har det vært voldsomt mye lesing og oppgaver denne uka. Eirik er helt på slutten av sin PPL (Private Pilote's License), og har bestått teorien, så det er bare en praktisk eksamen som gjenstår før han får sitt første flysertifikat:)
Jeg merker at det er vanskeligere enn jeg hadde trodd å studere på egenhånd. Jeg har gjort det før, men nå tar jeg veldig tunge fag, og savner å ha medstudenter å jobbe med... Blindeeern...! Allikevel kan jeg ikke klage for mye. Ikke når lesesalen min i november ser slik ut:

lørdag 7. november 2009

Gun control

Det flagges på halv stang her borte. Skytemassakre i Texas, og enda en i Orlando, vår nærmeste storby.
Enhver person kan skaffe seg skytevåpen her. Det er skummelt. Man kan for eksempel stikke hit, til den lokale våpensjappa i Daytona Beach:

Karen i Texas hadde logisk nok tilgang på våpen, men hvorfor hadde fyren i Orlando en pistol? Tenk hvor mange personer i USA som blir mordere fordi de hadde et våpen tilgjengelig da det klikket for dem... Politikere her snakker om at man må ha mer fokus på mental helse. Det er vel og bra, men det finnes mentalt syke folk i hele verden. Andre land har ikke skytemassakrer hele tiden. Tragisk. Ja til gun control!

søndag 1. november 2009

Stemmeråning på høyt nivå


To dager denne uka har jeg fått med meg en amerikansk nabo på trimmetur, noe som var ytterst interessant. Hun er ikke en av de feite amerikanerne, men det var allikevel jeg som visste hvor vi kunne gå (for her er det ikke fortau overalt...hvem trenger vel det når man har bil?) selv om jeg er ny og hun har bodd her lenge. Så jeg fikk guide henne i en utforskning av hennes eget amerikanske nabolag til fots! Og hun likte kjempegodt å komme seg ut og gå. Kanskje jeg skal lage et konsept av det, og tjene penger på å gå her borte... "Explore YOUR neighbourhood WALKING with an exotic, Norwegian guide with REAL street knowledge!!".....? Bare at da måtte jeg laga sykt detaljerte kontrakter der de måtte skrive under på at "all walking is at your own risk" så jeg ikke ble saksøkt om de snubla...
Vi har vært på kino og restaurant med nye norskinger, det kommer stadig fler til skolen til Eirik. Så Michael Jackson-filmen, veldig interessant, fyren var et sykt musikalsk geni, det er det ingen tvil om!
Ellers har uka vært fylt av lesing, oppgaveskriving og flyging. Og mye av det. Så da helgen nærmet seg, fant vi ut at det var på tide med en skikkelig Julie-og-Eirik-lørdag med null skole. Og FOR en herlig dag!!
Vi startet med kanelbollefrokost på Panera (eneste anstendige bakeren i byen..de har grovbrød!) etterfulgt av en gratis gospelkonsert på college.

Dit kom kor, rappere og dansere langveis ifra for å underholde oss. Det var helt vanvittig. Før trodde vi at vi hadde vært på gospelkonsert. Nå VET vi det. For der var det hæla i taket-stemning og entusiasme og jubel og syyykt flotte gospelstemmer! Ca 99% av sangerne var afroamerikanere, og de sang som bare afroamerikanere får til. Da de satte igang med slutten av "Total Praise" reiste alle nakkehårene seg. Det var også morsomt å se på raden hvor de gamle, hvite pensjonistene satt. De så litt skeptiske ut da en svart fyr med gangsta-look dro igang en hard rap, uansett hvor kristen teksten var...
Etter konsert nr. 1 den dagen, var vi klar for konsert nr. 2. Vi hoppa inn i sværebilen vår og satte kursen for Melbourne. Nei, ikke Australia, Melbourne i Florida. Generelt er de lite kreative med stedsnavn her. Du finner for eksempel Hollywood, Napoli og Venezia i Florida.


Veiene er lange og rette, og naturen er flaaat.


I Melbourne fant vi den beste italienske restauranten EVER!! De hadde tidenes service og bedre pasta enn den vi har spist i Italia. Utrolig koselig atmosfære.


Vi fikk supergodt brød, og når isteen var halvfull og isbitene begynte å smelte, kom servitøren og skiftet den ut... han satte seg etterhvert ned hos oss og prata, koselig fyr!


Vi spiste oss stappa mette på hjemmelaget kvalitetspasta, satt der lenge og fikk påfyll av drikke og brød, og hva kostet gildet? Ca 75kr per pers... helt OK.
I Melbourne var vi på konsert med countryartisten Jewel. Enda en vanvittig opplevelse.
Det var en akustisk konsert, så det var bare henne og gitaren, og det var rått å oppleve alt hun kunne gjøre med stemma si på sparket. I tillegg var hun veldig morsom, og delte mange historier fra livet sitt. Vi fikk blant annet vite at hun hadde en fattig oppvekst, og hadde i en periode så lite penger at hun bodde i bilen sin. Hun sa det gikk greit, helt til bilen ble stjålet.. da må man være rimelig fortvila!
Det kuleste hun gjorde var å jodle. Hun var kjempeflink, så plutselig jodla hun dobbelt så fort, noe som var utrolig imponerende, og da vi trodde vi hadde hørt alt, kom hun med jodling som hørtes ut som det ble spilt av i superfart, bare at det var hun som gjorde det live. "Stemmeråning på høyt nivå", som Eirik kalte det.
Det var en kul konsertdag, for vi føler vi fikk ganske ulitmat stemmeprakt fra svart gospel og hvit countrymusikk. "Best of both worlds", som Hannah Montana så treffende sier. Ja, vi har sett Hannah Montana-filmen. Er ikke flau over det engang!!