søndag 30. januar 2011

Livet går videre!

Hei godtfolk som fortsatt leser bloggen! Vi har ikke oppdatert på lenge, trodde ikke så mange var innom her... Så fant vi ut hvordan vi sjekker statistikken, og så at flere tusen har klikka seg innpå. Vet ikke helt hvem dere er alle sammen, så mange venner har vi ikke på facebook engang, men det er uansett koselig at dere titter innom:)
Mye har skjedd siden sist. Vi har hatt 2 nydelige uker i Norge med venner og familie og ungdomsskolereunion og ski og gøy. Men siden bloggen dreier seg om amerikafaring, skal vi fortelle om det som har skjedd her siden sist.
Først en trist nyhet. Da vi flyttet hit for 1,5år siden kjente vi ingen. Noen av de som tok imot oss og fikk oss til å føle oss hjemme, var det koselige ekteparet Claudia og Edward. De hadde mange planer for pensjonisttilværelsen i Florida, men i fjor ble livene deres snudd opp ned pga kreft. Før jul fikk vi vite at Ed ikke hadde lenge igjen. Vi bestemte oss for at Eirik skulle fly dem Key West, som Ed gjerne ville se. Så langt kom vi aldri, Ed døde rett etter vi kom tilbake hit. 
Vi fikk heldigvis ha en super julefest sammen med dem før vi dro til Norge. Claudia har vært så sterk og tapper, og minner oss stadig på at vi må nyte hver dag. Enn så trist det var å bli minnet på under slike omstendigheter, så har hun rett. Våre hverdagsbekymringer blir liksom så små når man setter ting i perspektiv, og hver dag er ei gave vi bør sette pris på.
Her er "gamlegjengen" fra the Anatole, hvor vi bor, på julefesten i desember.
Eirik og Ed snakket fly
Eirik laget en flott potetballmiddag til denne gjengen nå i januar, og det var første gang vi møttes alle sammen, uten Ed. Veldig merkelig.
Jeg var med de to andre på bildet, Vanessa og Gerardo, på spansk gudstjeneste i ei katolsk kirke en dag. Det var en fantastisk opplevelse. Selve gudstjenesten var helt grei, men jeg satt der, omringet av katolikker som lovsang Gud på spansk, og ble atter en gang minnet på at Gud er større enn alle verdens språk og religiøse retninger. Dermed er han også større enn våre sorger og bekymringer, og han er større enn døden. Fantastisk følelse. 
Så går livet videre her i Florida. Rart med det.
Luca vokser og har blitt passelig stor. Hun er stor nok til å ta med på fjellet, og liten nok til å kose i fanget. Høydepunktet på dagen hennes er når vi går tur og hun jakter på ender. Hun har ingen intensjon om å drepe dem, bare tøffe seg og skremme dem. Hun blir veldig stolt hver gang hun klarer det!
Vi jobber endel for tida begge to. Eirik er ved veis ende i instruktørutdanninga si og mangler bare en eksamen fra å kunne jobbe som instruktør. Så da kan han begynne å jobbe for hele $10 i timen! ...det er ganske stor forskjell fra å bruke tusener for å få lov til å fly, så det betyr faktisk litt for privatøkonomien vår!
Jeg har jobbet mye som privatlærer i engelsk og matte den siste tiden, noe som er både givende, gøy og trist. Det er givende og gøy fordi ungene er søte og det går fremover med dem alle, men trist fordi jeg vet de alle kommer fra familier som har veldig begrenset med midler. Det er for eksempel veldig usannsynlig at noen av dem får råd til å gå på college. Høyere utdanning er en luksus som er forbeholdt de færreste her på jorda, og vi i Norge er heldige nok til å ha den luksusen. Det har jeg alltid visst, men det er hardere å tenke på nå som jeg kjenner disse herlige elevene som ikke er like privilegerte. Får bare håpe det kommer bedre støtteordninger på plass her borte... men siden mange amerikanere frykter ordningene i "communist states" som Norge, vil det nok ta sin tid!
Kan forresten virkelig anbefale filmen "Waiting for Superman" til alle som er interessert i utdanning generelt og utdanning i USA spesielt! Veldig bra dokumentar!
Ellers har vi det bra og koser oss! Særlig nå når sommeren er tilbake:) Idag har det vært over 20grader og skjønt å lese ved bassengkanten... Vi skjønner ikke helt hvordan vi skal takle norsk klima etter dette!
Vi var så heldige å få treffe Camilla og Stian som var en snartur innom Orlando også. Hadde en flott kveld med dem der!
Så har Eirik tatt motorsykkellappen til en brøkdel av hva den koster i Norge! Han og nabo Are har kost seg med å kjøre i skogen med motorsykkelen til Are.
Jeg hadde en fin piknik i parken med noen av jentene her en dag...
...Kjersti og Aggie koste seg!
Og i går feiret vi bursdagen min på forskudd, så vennene våre, Jim og Kjersti, fikk være med før de dro til Norge idag. Kjempekoselig!
Da er bloggen virkelig oppdatert for denne gang! Satser på litt oftere og kortere blogginnlegg framover, så er det bare å følge med for de som fortsatt er interessert i amerikafaringen vår:)