Stemmeråning på høyt nivå

To dager denne uka har jeg fått med meg en amerikansk nabo på trimmetur, noe som var ytterst interessant. Hun er ikke en av de feite amerikanerne, men det var allikevel jeg som visste hvor vi kunne gå (for her er det ikke fortau overalt...hvem trenger vel det når man har bil?) selv om jeg er ny og hun har bodd her lenge. Så jeg fikk guide henne i en utforskning av hennes eget amerikanske nabolag til fots! Og hun likte kjempegodt å komme seg ut og gå. Kanskje jeg skal lage et konsept av det, og tjene penger på å gå her borte... "Explore YOUR neighbourhood WALKING with an exotic, Norwegian guide with REAL street knowledge!!".....? Bare at da måtte jeg laga sykt detaljerte kontrakter der de måtte skrive under på at "all walking is at your own risk" så jeg ikke ble saksøkt om de snubla...
Vi har vært på kino og restaurant med nye norskinger, det kommer stadig fler til skolen til Eirik. Så Michael Jackson-filmen, veldig interessant, fyren var et sykt musikalsk geni, det er det ingen tvil om!
Ellers har uka vært fylt av lesing, oppgaveskriving og flyging. Og mye av det. Så da helgen nærmet seg, fant vi ut at det var på tide med en skikkelig Julie-og-Eirik-lørdag med null skole. Og FOR en herlig dag!!
Vi startet med kanelbollefrokost på Panera (eneste anstendige bakeren i byen..de har grovbrød!) etterfulgt av en gratis gospelkonsert på college.

Dit kom kor, rappere og dansere langveis ifra for å underholde oss. Det var helt vanvittig. Før trodde vi at vi hadde vært på gospelkonsert. Nå VET vi det. For der var det hæla i taket-stemning og entusiasme og jubel og syyykt flotte gospelstemmer! Ca 99% av sangerne var afroamerikanere, og de sang som bare afroamerikanere får til. Da de satte igang med slutten av "Total Praise" reiste alle nakkehårene seg. Det var også morsomt å se på raden hvor de gamle, hvite pensjonistene satt. De så litt skeptiske ut da en svart fyr med gangsta-look dro igang en hard rap, uansett hvor kristen teksten var...
Etter konsert nr. 1 den dagen, var vi klar for konsert nr. 2. Vi hoppa inn i sværebilen vår og satte kursen for Melbourne. Nei, ikke Australia, Melbourne i Florida. Generelt er de lite kreative med stedsnavn her. Du finner for eksempel Hollywood, Napoli og Venezia i Florida.

Veiene er lange og rette, og naturen er flaaat.

I Melbourne fant vi den beste italienske restauranten EVER!! De hadde tidenes service og bedre pasta enn den vi har spist i Italia. Utrolig koselig atmosfære.

Vi fikk supergodt brød, og når isteen var halvfull og isbitene begynte å smelte, kom servitøren og skiftet den ut... han satte seg etterhvert ned hos oss og prata, koselig fyr!

Vi spiste oss stappa mette på hjemmelaget kvalitetspasta, satt der lenge og fikk påfyll av drikke og brød, og hva kostet gildet? Ca 75kr per pers... helt OK.

I Melbourne var vi på konsert med countryartisten Jewel. Enda en vanvittig opplevelse.

Det var en akustisk konsert, så det var bare henne og gitaren, og det var rått å oppleve alt hun kunne gjøre med stemma si på sparket. I tillegg var hun veldig morsom, og delte mange historier fra livet sitt. Vi fikk blant annet vite at hun hadde en fattig oppvekst, og hadde i en periode så lite penger at hun bodde i bilen sin. Hun sa det gikk greit, helt til bilen ble stjålet.. da må man være rimelig fortvila!

Det kuleste hun gjorde var å jodle. Hun var kjempeflink, så plutselig jodla hun dobbelt så fort, noe som var utrolig imponerende, og da vi trodde vi hadde hørt alt, kom hun med jodling som hørtes ut som det ble spilt av i superfart, bare at det var hun som gjorde det live. "Stemmeråning på høyt nivå", som Eirik kalte det.

Det var en kul konsertdag, for vi føler vi fikk ganske ulitmat stemmeprakt fra svart gospel og hvit countrymusikk. "Best of both worlds", som Hannah Montana så treffende sier. Ja, vi har sett Hannah Montana-filmen. Er ikke flau over det engang!!