lørdag 20. februar 2010

Winter Wonderland

Trodde du blogginnlegget skulle handle om Norge nå? Den gang ei!
Norge og ski og snø er supert. Men etter 2 mnd med ull og mange lags bekledning er det SKJØNT å komme hjem til vinteren her! Har kanskje også litt å gjøre med at vi eeendelig er på samme kontinent igjen... Det var fint, for å si det mildt.
Idag har vi stort sett vært ute. Har lest i sola og syklet en lang tur i shorts. Julie hilste på et beltedyr også, kul liten sak! Det er fantastisk temperatur, blå himmel og en sval, deilig vind. Superskjønt. Nå slækker vi og koser oss etter fiskemiddagen.
Eirik har flydd sin lengste tur hittil, fra Daytona Beach til Tallahassee, til Jacksonville og tilbake. 5,5 timer i lufta! Han ble godt kjent med autopiloten på den turen... Flyet datt heller ikke ned denne gangen. For en flinkis!!!
Litt om Julies return til junaiten:
Vi får ansattpris på flyreiser siden Eirik har permisjon fra sjåførjobben i SAS. Eneste haken er at om det ikke er ledig plass, får man ikke være med. Det var plass til meg på flyet:) Dessverre var det på et klappsete:(
Det var 10 timer med vond rygg, lite mat og jeg måtte hele tiden reise meg for flyverter og dotrengte passasjerer = null søvn. Men oppi alt ble jeg kjent med ei utrolig søt tysk dame på 70-ish år som også satt på klappsete. Rosemarie snakket lite engelsk, jeg snakker lite tysk, men på 10 timer ble vi gode til å forstå hverandre, så vi hadde samtaler hvor jeg snakket til henne på engelsk, hun snakket tilbake på tysk. Må ha vært litt sært å høre på. Men vi snakket om alt mulig, og lang historie kort: vi skal sannsynligvis til Orlando neste uke for å møte henne og sønnen hennes som er flykaptein der, og som gjerne ville hjelpe Eirik litt. Så klappseteturen var absolutt ikke bortkastet.
Vi har joinet en tradisjon blant elevene på Phoenix (Eiriks flyskole) som er fredagspils. Var der i går, over 50 nordmenn som sang norske sanger og  feiret OL-gull. Og vi innser at verden er full av flotte folk. De finnes på opplagte plasser, som skole og jobb, og på mer uopplagte plasser, som et klappsete i et fly over Atlanteren. Man må bare ha øynene åpne for å se dem.
Ellers har vi fått et nytt dyr i huset. Det er en liten gekko som springer rundt og lager små, søte gekkolyder. Han heter Kåre.

3 kommentarer:

  1. Hurra for Julie som har komt hjem til mannen sin! :)

    Det klappsetet hørtes ikke godt ut, men hurra for tysk-norsk-engelsk-vennskap! :)

    Høres heiilt fantastisk ut me den svale vinden der.. her tror e e rundt 13-15 minusgrader no... Sukk. Nyt det dokke!

    Ha ei velsigna god uke begge to - keep updating!:D

    SvarSlett
  2. Gleeeeda mej til å komme bort!! Blir godt å sjå dåkke å tilbringe tid me dåkke :) Å gleda mej til å hilse på Kåre.
    Kos dåkke masse i veka som kjem, så snakkas oss ca 19.30, orlando-tid, torsdag i neste veke!

    SvarSlett
  3. Hils Kåre fra meg! Han virker som en all right fyr...

    Hilsen Peter M. S.

    SvarSlett