søndag 28. februar 2010

Jetflypiloten og styrkvinna på tur!

I dag var en voldsomt kul dag. For vi fikk gjøre en voldsomt kul ting. Den tyske dama som Julie satt på klappsete med sa jo at sønnen hennes kunne hjelpe Eirik med fly-ting. Og det gjorde han virkelig i dag. Vi dro til JetBlues treningssenter i Orlando og fikk 2,5 timer i flysimulator. Og ikke hvilken som helst simulator, denne har en innkjøpspris på 24 millioner dollar.
Vi fikk omvisning på stedet, og en kjapp innføring i hvordan flyet virker. Det var et jetfly av typen Embraer-190, som brukes av blant andre Air France og Finnair.
Her er et bilde fra den tiden vi fortsatt var uerfarne jetflypiloter...
Heldige Eirik fikk god hjelp av styrkvinna Julie. Vi bytta på å fly, så begge fikk være piloter. Det var en dødskul opplevelse, mye mer kick enn det meste vi har vært med på. Man kjenner flyet bevege seg, og kan se alt som foregår utenfor gjennom "vinduene". Det var ikke vanskelig å forestille seg at vi faktisk styrte et ekte fly som suste superfort framover på rullebanen...
Det å fly et jetfly er til forveksling likt å spille TV-spill. Bare at når det er game over, får man ikke flere liv... Men det gjør man jo i simulator da, så det er nesten bedre enn ordentlig fly;)
Vi koste oss! Vi fløy for det meste i New York, tok noen (meget ulovlige) runder over Manhattan og kikka på severdighetene. Men det kuleste var å fly under Golden Gate-broa i San Fransisco. Vi klarte begge å fly flyet uten å hverken krasje med broa eller stupe i vannet... Veldig praktisk å kunne. Hvis vi tilfeldigvis skulle fly over San Fransisco engang, og begge pilotene dør, og vi er avhengig av å fly under den broa, kan vi ta over lett som en plett. No worries.
Eirik mener selv han takla landingene bedre enn Julie. Han klarte å lande flyet veldig smooth, med bakhjula først. Det han ikke forstår, er at flaring er så last season. Det er landing på alle tre hjula samtidig som gjelder, et kort og greit deis i bakken. Top Gun-style. Tid er penger. Julie fiksa den finfint.
Her er karen som gjorde det mulig for oss å fly gratis i en simulator som andre betaler titusenvis for å prøve: 
FOR en kar!!! Vi følte oss litt utilstrekkelig der vi kom og tilbød ham norske melkesjokolader som takk... Han sa vi måtte bare si fra om Eirik trengte noe en annen gang, og vi måtte holde kontakten. Vi svarte vi skulle ønske vi kunne gjøre noe i gjengjeld. Christian svarte at når Eirik hadde jobb som pilot, og møtte noen andre unge studenter som strevde med å klare det, måtte han være snill og hjelpe dem. Jeg foreslo at det var en "pay it forward"-greie, det stemte fint syntes han. For en utrolig flott mann. Tenk om alle kunne hatt den innstillingen!! Vi ble i alle fall inspirert.
Det er ikke hver dag vi får prøve noe sånt. Og Julie kjente seg ekstra ydmyk. Jeg skal jo ikke bli pilot engang, og fikk prøve noe som mange pilotstudenter bare sikler etter. Heldig! Kostet meg bare 10 timer på et klappsete...
Nei, herlig dag. Vi er fortsatt gira.
Tilslutt må vi si GRATULERER MED DAGEN til vår kjære søster/svigersøster Ingerid!! Håper dagen har vært like bra som vår og at du har kost deg masse! Glad i deg:)

4 kommentarer:

  1. Fortsatt - dødsmissunnelig!! og landing på 3 hjul.. sånt skjer :)

    SvarSlett
  2. forventer at den gratulasjonen blir mere headline nesteår

    SvarSlett
  3. SÅÅÅ kult! Skikkelig inspirerende at det finst slike folk! Og for ei oppleving da! ojojoj. Eg smiler og ler, amerikafararane.blogspot.com er fantastisk tidsfordriv :-)

    SvarSlett
  4. Takk Kjersti:)
    Ingerid: Neste år blir d overskrifta!

    SvarSlett