Wild Wild West!

Litt solo-Julie-blogging denne gangen. Jeg har lenge hatt planer om å ta ei langhelg hos Sofie som bor i Houston, Texas, for å ha litt orntlig kvalitets-jentetid. Og for litt siden stakk jeg dit og hadde det superkoselig med søte Sofie:)

I Texas har de en meget liberal våpenpolitikk... Det er faktisk helt vanlig å bære våpen daglig her, mange restauranter har skilt hvor det står "no weapons beyond this point" der man leverer fra seg pistolen før man skal spise. 

 Kjøretur med Sofie i finebilen hennes! Meget underholdende å sitte på når Sofie blir sint på idioter i trafikken. Da blir hun sint på orntlig Texas-amerikansk;)

 Vi dro litt uttafor byen en dag, til en reneissance-festival. Det var det desidert rareste jeg har sett i mitt liv. Folk var utrolig dedikerte, gikk med alle mulige kostymer (som i varierende grad hadde noe med renessansen å gjøre) og det var show og parader og såklart MASSE mat.

 Ikke ante jeg at kameler var et typisk renessansedyr, eller at første gang jeg fikk se en kamel skulle bli i Texas!

 Noen dro rollen sin fullt ut...

...noen hadde svært minimale kostymer...

 ...og noen hadde større og mer fremtredende pupper enn andre.

Helt vilt. Jeg har bodd i USA i over ett år nå, men blir fortsatt imponert over amerikaneres enorme iver etter å gjennomføre snodige arrangement med voldsom innlevelse.

Vi kunne jo ikke være noe dårligere, så vi levde oss inn i renessansen med kledelige(?) hatter!

 Skumle hot-sauces!!

 Sofie introduserte meg for tidenes TexMex restaurant. Verdens beste fajitas! Og kul dekor - lampene var laga av sombreroer! Og alle snakka spansk, så det føltes ut som vi plutselig hadde kryssa grensa til Mexico.

Sweeeet tur:) Tusen takk Sofie!!! Gøy å se litt mer av USA, og enda gøyere å se litt mer til deg!

Ellers så har Eiriken bursdag imorra... Flinkisen har lest flyteori i hele dag.

Vi har det stort sett fint, bortsett fra at Sine og David, våre medsammensvorne her i Daytona, har flytta hjem til Norge:( og de tok med seg veskehundene sine som Luca har blitt så glad i (noe så frekt!). Så nå er flokken vår litt halvert:/ Det var supertrist å si farvel på flyplassen, men samtidig kjenner vi at det på en rar måte er godt at det var trist. Det betyr vel bare at vi har fått venner som vi har blitt glad i.