amerikafararane

Mai!

2011-06-04T16:34:00.000-07:00

Mai er eksamensmåned nr 1. Og i det siste har det vært mye jobbing for oss begge. Jeg skriver fortsatt på masteroppgava mi og begynner å skimte lyset i enden av tunnellen. Eirik har 4 flyelever nå, så han får fly ganske ofte. Så har vi prøvd å utnytte fritida siden mai var en utrolig flott måned i Florida. Det er varmt hver eneste dag og den drepende sommerfukten har ikke helt slått inn enda.

Så vi har vært på Wet'n Wild - badeland i Orlando...

...hengt på stranda, her illustrert av Lars med Donald Pocket...

...Claudia og hennes nye, lille venn Dixie har kommet på vaffelbesøk...

...vi har golfa med Soyun og Jay... som er litt proffere enn oss...

...Ruben og Eirik har vært flink og fiksa bil...

...så dro vi tre på koseflytur i mørket...

...vi har feira 17. mai med dugnadskoldtbord sammen med en gjeng norskinger. Jeg laga mamma sin risrett, Eirik laga mormor Ingrid sine kjøttkaker. Kjersti sørga for pynting med norske flagg!

Så tok jeg meg ei langhelg i denne byen:

...hos Michelle og Terry. Kjempeflott helg. Vi hadde piknik (med norsk geitost kjøpt i NY!) i Central Park...

...var på toppen av Rockefeller bygningen...

...vi spiste nydelig indisk mat i Queens der de bor, rusla rundt i byen, var på et utrolig merkelig og tøft show som heter Forza Bruta (anbefales hvis du skal dit!), også var vi i bursdagsfest hos Monica og Joseph...

...veldig kjekt! Men det var godt å komme hjem til Eirik i Daytona, og da var det litt rart å tenke på at om 2 mnd er ikke Daytona "hjemme" for meg lenger, siden jeg flytter tilbake til Sunnmøre og lærerjobben jeg har fått meg på Haram vgs!

Idag var det 2års-bursdagsfest for søte Aggie, som har blitt kompis med Luca.

Ja, også har jeg og Eirik feira 9års-dagen vår! Og regna ut at vi har vært et par i nøyaktig 1/3 av liva våre:)

Good times!!

2011-05-03T06:15:00.000-07:00

Det er helt utrolig hvor fort tiden kan gå når man har det gøy. Anja, Jens, William og Sofie har vært på besøk og 2 uker har bare forsvunnet! Bra vi tok mange bilder så vi innser at vi faktisk fikk gjort ganske mye...

Det har blitt mange turer til stranda for solslikking, bading og sandslottlaging. Vi kjøpte endel is av isbilen som kjører frem og tilbake på stranda, og det var så varmt at den alltid smelta før barna klarte å spise den opp. Så da ble de fulle av is, og måtte ut i sjøen og skylle av seg. *lykke*

Barna og Luca ble fort bestevenner.

Det ble også endel shopping på turen. Som var veldig gøy for jentene og litt hardt i lengden for guttene. Da var det godt for William å ha en onkel som han kunne ta siesta på...

Shopping på Walmart var gøyere, for der kunne man kjøre tjukkasbil.

Vi har mata krokodiller i St. Augustine...

Og så en søt, men frekk vaskebjørn som stjal mat fra pikniker i Blue Springs.

En dag fant vi ei skilpadde som lå på ryggen ved siden av veien og ikke klarte å snu seg rundt. Vi tok den med hjem og døpte den "Shelly", men den var fryktelig sjenert. Så vi satt den ut til kompisene sine i elva.

Vi spilte minigolf, som noen valgte å tolke mer som hockey. William var veldig søt med den lille golfkølla si.

Et av høydepunktene var såklart Disneyworld, hvor vi trasket rundt i 11(!) timer. Veldig varmt og mye folk, men det ble en super dag!

Vi fikk kjøre racerbil...

...og jeg fikk en god unnskyldning til å ta karuseller...

...prinsesseslottet var nydelig opplyst...

...det ble barna også...

...og som en flott avslutning på dagen ble hele himmelen opplyst.

Så bada vi masssse på badeland og i bassenget. Vi hadde planlagt mange aktiviteter, men barna var igrunn storfornøyde i bassenget, så da hang vi mest der!

Utrolig bra selskap, ikke rart vi hadde noen supre uker!!

Anja, Jens, Sofie og William: TUSEN TAKK for at dere kom helt hit for å besøke oss!!! Vi har det fint her, men det er virkelig noe som mangler når familien er så langt borte. De siste ukene har vært helt geniale, der vi har fått kombinere sol og varme i Florida med en del av familien vi er så glad i hjemmefra.

Snaaaaart!

2011-04-16T09:36:00.000-07:00

SNART skal vi hente Anja, Jens, Sofie og William på flyplassen i Orlando=) Gleder oss!!! I mellomtida kan vi oppdatere dere der hjemme på litt av det vi har gjort siden sist...

Vi hadde en skikkelig thunderstorm en dag. Det pøsregna, lynte og tordna så huset rista hele dagen. Det var også tornadovarsel, og vi hadde strømbrudd i 11 timer. Da innså vi hvor avhengige vi er av TV og internett når det er dårlig vær! Men det ble en fin dag. Vi var ute og spiste med andre strømløse folk, og Eirik gjorde det veldig koselig i stua vår med stearinlys over alt!

Vi har vært på et gigantisk flyshow i Lakeland for andre år på rad. Der prata vi blant annet med misjonsorganisasjonene, som flyr nødhjelp til fattige land. Et av flyene deres ble ødelagt under stormen, triste saker... Under er et eksempel på last som flyet tar: ris, høner og Bibler!

Eirik fikk kose seg litt i flytypen han vil jobbe på...

...og det var ingen mangel på USA-patriotisme med nasjonalsang og flagg over alt. Som vanlig når mange amerikanere møtes! Også fallskjermhopperne tok med seg flagget på tur.

Vi fikk se et vanvittig kult flyshow med Blue Angels = noen av verdens flinkeste formasjonspiloter. De gjorde noen syke stunt, føltes nesten som det var filmtriks selv om vi stod like ved og så på!

Sånn som dette stuntet, som jeg velger å kalle intimflyging...

Vi filmet litt, men deres egen skrytefilm er mye bedre... her er den:

Så fikk vi besøk av Anne, Sjømannskirkens utrolig hyggelige studentprest i USA! Hun kom til Daytona for å ha vaffelkveld med de norske studentene her, noe som alltid er stor suksess:)

Vi viste henne litt rundt, blant annet på ballongfestival. Kjempekoselig besøk!

Luca har vært på dyrlegen for å ta blodprøver og diverse som må til for at hun skal bli norsk! Utrolig rart å tenke på at vi flytter tilbake om bare 3,5 måneder...

Våre New York/Koreanske venner er her hele tiden og spiser brunost. Tror de liker den bedre enn vi gjør! I går var vi ute og spiste asiatisk mat, som de bare syntes var OK. Kveldsmaten derimot, som var hjemmelaga rundstykker med brunost, falt mye mer i smak!

En kveld skulle vi lage sjokoladefondant til noen andre. Og vi innså at ikke alle skåler er mikrobølgeovnsikre, selv ikke i 2011! Veldig fascinerende hvordan bunnen bare forsvant!

Vi har hatt ei flott uke så langt med mange herlige folk! Og bedre skal det bli, nå er det bare å dra frem tepperenseren og fikse kåken og telle ned timene til vi drar til Orlando:) Så blir det 2 uker med påskeferie og BARE kos og leiking med verdens søteste nevø og niese. Jippi!!

Så sånn går nu dagan her borte!

2011-03-30T14:39:00.000-07:00

De to siste ukene har det vært mye jobbing og skolearbeid på oss begge. Eirik har 4 flyelever, og har stort sett stått opp kl 6 hver morgen for å fly i det rolige morgenværet, før vinden kommer. Det medfører ofte at også jeg står opp kl 6 for å kjøre ham så jeg har bilen. Strider veldig mot min B-menneske-natur, men det er igrunn ganske fint å ta en joggetur med Luca mens sola står opp og det fortsatt er dugg på gresset! ...selv om jeg sovner med hodet i bøkene etterpå... veldig klar for å bli ferdig med skole nå!!

To av mine elever har tatt tester for å finne ut hvor mye de har forbedret seg siden vi startet undervisningsprogrammet vårt. De har begge gått fra å ligge rundt karakteren D til å være oppe på A og B! Utrolig gøy å få være med på noe sånt! ...selv om jeg misliker hele opplegget med karakter i barneskolen. Jeg kan snakke lenge om alt jeg misliker ved det amerikanske utdanningssystemet, som at bare de flinke elevene får lov til å spise sammen med lærerne, og at veldig mange må ta et skoleår om igjen fordi karakteren ikke var god nok. Tenk å bli stemplet som taper allerede i 8-års alderen! Hardt miljø!!

Men nok om skole og jobb.

Vi har et kjøkkenhageprosjekt på gang! Har planta chili, vårløk, melon, potet, jordbær og agurk, og det spirer og gror!

Vi bedriver strandhenging the American way med Volvoen vår...

...med kjølebagen full av Mountain Dew og godsaker...

...helt OK!

Så har vi spist mye asiatisk i det siste. Bl.a feira bursdagen til fotogene Lars på japansk steakhouse...

...og vært på koreansk aften hos Soyun og JooHyoung med nydelig, hjemmelaga mat.

Jeg og Soyun planlegger å bli tennisproffer og pådrar oss endel gangsperre for tida.. utrolig bra jente!

Og Luca er like søt som alltid. Hun bjeffer fortsatt bare i søvne, men da bjeffer hun endel... lurer på hva hun drømmer her..

Ellers kan vi anbefale å se The Adjustment Bureau når den kommer på kino i Norge. Både søt og dyp og actionfylt! The next three days med Russel Crowe er også verdt å se!

Om ca 2 uker kommer Anja, Jens, Sofie og William! Jippiiiiii:) Håper dere liker Florida like mye som vi gjør!

Takknemlig♥

2011-03-16T13:28:00.000-07:00

OK, dette innlegget blir kanskje litt sukkersøtt. Kan ikke noe for det. Jeg er glad mens jeg skriver. Fordi:
Vi har mye å være takknemlig for! Noen ganger føler vi det mer enn andre. I det siste har vi blitt minnet på mye.

For det første har min kjære mormor fylt 86 år, og hun er så sprek og god. Mens jeg har bodd i Oslo, Mandal, Paris og her, så har hun alltid husket på meg og sendt mange brev. I går fikk vi enda et brev med gode tanker. Takk mormor!

I mangel på familie i umiddelbar nærhet har vi fått låne Rubens familie litt. Vi fikk møte foreldre, søstre og to av brødrene hans som var på besøk og tilbrakte noen fine dager med dem. Koselig gjeng!!

Eirik har sullet rundt og kjeda seg ei stund uten elever, men nå er han igang med to elever fra Sør-Korea og Sri-Lanka som han lærer å fly. Jippiii:) Og jeg kan, faktisk, melde om litt fremgang med masteren. Hohoi! Har søkt på lærerjobber i Norge, men foreløpig ikke fått noe svar. Skrik ut hvis du har en jobb til meg!

Vi bor altfor langt fra vennene våre i Norge også, men denne uka har vi helt uventet fått 2 pakker fulle med norskt snop og gode ord. Fikk blant annet disse søte ørepyntene fra Mari Bente...

...og jeg fikk dette fine, hjemmelaga kortet fra Ragnhild...

...mens Eirik fikk et kjøpekort virkelig tilpassa aldersgruppa og publikum fra Håvard...

Takk for den latteren Håvard;) ...eller var det egentlig en spøk? Har det blitt så mye kriging på Xbox at en litt mer følsom og blomstrete side trenger seg frem..?

Utrolig kjekt å få overraskelse i posten, vi digger dere!!

Så er vi takknemlige for at vi får besøk av Anja, Jens, Sofie og William om bare en måned:)

Til Anja&co, og dere som kommer i sommer, kan vi glede dere med at vi har funnet en nydelig plass å bade som vi skal ta dere med til:

En flott kilde midt i jungelen hvor det er laget til en nydelig park. Vannet er haifritt også, det er jo positivt!

Jeg og Luca har kost oss med Jessie og hunden hennes, Buddy. Luca og Buddy har en puppy love greie på gang. Umulig å si "Buddy" uten at hun spurter rundt og hyler fordi hun vil se ham...ntåå!

I helgen våknet vi til en herlig beskjed på himmelen:

Vet ikke om du klarer å lese det første ordet, det står i alle fall "JESUS LOVES U" med stor skrift.

"For jeg er viss på at hverken død eller liv,

hverken engler eller krefter,

hverken det som nå er, eller det som kommer,

eller noen makt,

hverken det som er i det høye eller i det dype,

eller noen annen skapning,

skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre." Rom 8:38-39

Takk for det:)

When in Rome......

2011-03-03T11:05:00.000-08:00

Vi har vært så heldige å få besøk av en kar. Denne karen er uhelbredelig positiv. Etter en stygglang flytur landet han med 6 timers tidsforskjell og var glad som ei lerke. Resten av besøket var han like fornøyd, uansett om vi gjorde eksotiske floridating eller sløva på sofaen. De av dere som kjenner ham, vet at her er det snakk om Gitartrond. Han kommer langt opp på lista over mest positive folk!

Vi bestemte oss for å gjøre noen typiske USA-hillbilly-ting da Gitartrond var her. Derfor stakk vi på skytebana og fyrte av noen skudd, som de redneckene vi (egentlig ikke) er.

Jeg fant ut at jeg ikke er i stand til å drepe folk med pistol. Bare seigpine dem noe voldsomt.

Av andre only-in-the-US-aktiviteter kan vi nevne gudstjenesten vår på søndagen. Som fant sted i ei drive-in church.

Har du noengang ønsket å være del av en menighet hvor du slipper å stelle og kle på deg på søndagen? Da er dette kirka for deg. Du slipper å gå ut av bilen, kan bare sitte der i pysjen og henge. Hvordan klapper man i ei sånn kirke spør du? Hehe, man gjør da ikke det. Alle tuter vilt med horna etter hver sang.

Hvordan fungerer nattverden i ei drive-in kirke lurer du på? Jo, her får man tildelt hendige take-away beger med vin. Og den piiittelille papp-brød-klumpen oppå lokket er Jesu legeme.

Hunder er også velkomne her. Det første kirketjeneren gjorde da vi kom, var å si: "Now, first thing's first" og gav Luca et hundebein. Kanskje det var "Jesu legeme, versjon hund".

Dette er definitivt vår særeste kirkeopplevelse hittil! Det morsomste var at stemma til presten var kliss lik stemma til presten i the Simpsons. Greit å være inne i en bil og kunne le høyt når han dro sine morsomme vendinger. Og hvordan hører man ham? Jo, man tuner inn på kirkas radiofrekvens. Snedig.

Men vi skal ikke avfeie denne kirka som noe latterlig USA-påfunn. Forrige søndag var det over 800 mennesker på gudstjeneste her, og over $7000 ble samlet inn til ofrene fra orkanen Katrina. Helt fantastisk!! Og det var ei fin tale og morsom gospelmusikk.

Vi fikk også se romferga Discovery's siste oppskyting. Veldig kult å se den bli skutt opp og bare forsvinne i løpet av 2min. Vi koste oss alle sammen. Eirik, jeg, Gitartrond og Tommy Lee Jones.

Våre nydelige latinovenner sørget for at ingen av oss var sultne på søndagen, etter at Gerardo diska opp med grillmaten sin. Like godt og like MYE som alltid.

Luca elsker grilling med lille Nashla siden Nashla deler så velvillig av grillmaten sin...

Turen til Gitartrond ble avslutta i som i gamle dager - jamsession med piano og gitar siste kvelden. Koselig:)

Trond: kjempetakk for besøk og takk til deg og familien for sårt tiltrengt påfyll av brunost og snop!!

William og Gustav

2011-02-18T19:35:00.000-08:00

Dere har alle fått det med dere. Den tragiske flystyrten hvor William og Gustav døde.

De var ikke våre nærmeste venner, men det norske miljøet her er lite, og vi var vant til å se dem ofte. Gustav var en veldig snill og morsom fyr. William var jo fra Ålesund, og gikk på samme videregående skole som oss. Var gøy å plutselig treffe ham igjen her borte.

Denne ulykken er noe som kunne ha skjedd hvem som helst ved skolen, det var ganske tilfeldig at det var nettopp Gustav og William som endte opp med ulykkesflyet. Eirik har flydd det samme flyet flere ganger tidligere.

Tankene våre går til familiene deres. Vi har fått så mange mailer, meldinger og telefoner fra bekymrede familiemedlem og venner, og vi har kunnet si at vi har det bra. Det må ha vært så grusomt for familiene til Gustav og William å få telefonen som sa at de er borte.

Sjømannspresten sa noen kloke ord på samlingen for å minnes dem. Han sa at det store spørsmålet "hvorfor skjedde dette?" skulle vi få la ligge. Det finnes ingen gode svar. Ingen vet hvorfor.

Personlig tror vi at de begge er på et bedre sted nå.

St. Petersburg!

2011-02-09T15:00:00.000-08:00

I helga var jeg og Eirik på feiretur til St. Petersburg. Nei, vi dro ikke på helgetur til Russland, Florida har såklart sin egen St. Petersburg (de har også en egen Napoli, Hollywood, Beverly Hills, Panama City og Oslo, for å nevne noen..). Vi skulle feire bursdagen min og det faktum at Eirik besto sin siste eksamen ever på Phoenix East Aviation. Han er nå helt klar til å jobbe som flyinstruktør og venter bare på å få elever! Flinkis!!

Vi drakk mye Chai Latte på Starbucks, som kan anbefales for alle som ikke liker kaffe, men er litt lei av kakao...

...og vi var i Sunken Gardens, en botanisk hage med pelikaner og andre sære dyr...

...og siden det var bursdagen min, var Eirik sykt tålmodig når jeg ville ta macrobilder... botaniske hager er jo macromekka!

Poserte villig gjorde han også...

Vi var ute i Tampa på kvelden og så Sanctum på Imax kinoen. Laber story, men spennende og klaustrofobisk film. Tampa er en fin by å rusle i! ...og det kan man ikke si om mange amerikanske byer, man må jo stort sett kjøre rundt!

På søndag var vi ute på brygga i St. Petersburg.

Her var det MANGE pelikaner som pleier å henge for å rappe mat fra fiskere og turister!

Og jeg ble ca 4 år gammel igjen og STORkoste meg med å mate dem;)

Morsomt syn der oppe fra!

Visste du at pelikaner kan svelge ei heil due? Søk på Youtube hvis du vil se en makaber video...

Bra feiretur!

Gode grunner til å ha bursdag i februar:

1) Man kan ønske seg det som sto på julegaveønskelista si som man ikke fikk

2) Det er ingen kule helligdager i februar, så en bursdag spriter opp litt

3) Det er mange andre som har bursdag da, så man kan slå sammen moroa = mer moro!

Da vi kom hjem hadde Chakrit bursdag, og vi fikk supergod bursdagskake fra Ruben og Lars Eivind.

...og Luca klarte å sjarmere Lars til å få et stykke hun også. Ny bestevenn der ja!

Notat til Lars Eivind Lervåg: nei, vi har ikke funnet en Lars Eivind-erstatning, det går ikke. Bare et Lars-Eivind supplement! Dere burde møtes og spille spill forresten...

Såååå ble jeg sylta forkjøla med feber. Eirik halvveis pleier, halvveis mobber meg tilbake til kreftene, og nå er det Toro lasagne på menyen. Skal klare å nyte den til tross for at jeg snørrer som en tulling.

Livet går videre!

2011-01-30T22:05:00.000-08:00

Hei godtfolk som fortsatt leser bloggen! Vi har ikke oppdatert på lenge, trodde ikke så mange var innom her... Så fant vi ut hvordan vi sjekker statistikken, og så at flere tusen har klikka seg innpå. Vet ikke helt hvem dere er alle sammen, så mange venner har vi ikke på facebook engang, men det er uansett koselig at dere titter innom:)

Mye har skjedd siden sist. Vi har hatt 2 nydelige uker i Norge med venner og familie og ungdomsskolereunion og ski og gøy. Men siden bloggen dreier seg om amerikafaring, skal vi fortelle om det som har skjedd her siden sist.

Først en trist nyhet. Da vi flyttet hit for 1,5år siden kjente vi ingen. Noen av de som tok imot oss og fikk oss til å føle oss hjemme, var det koselige ekteparet Claudia og Edward. De hadde mange planer for pensjonisttilværelsen i Florida, men i fjor ble livene deres snudd opp ned pga kreft. Før jul fikk vi vite at Ed ikke hadde lenge igjen. Vi bestemte oss for at Eirik skulle fly dem Key West, som Ed gjerne ville se. Så langt kom vi aldri, Ed døde rett etter vi kom tilbake hit.

Vi fikk heldigvis ha en super julefest sammen med dem før vi dro til Norge. Claudia har vært så sterk og tapper, og minner oss stadig på at vi må nyte hver dag. Enn så trist det var å bli minnet på under slike omstendigheter, så har hun rett. Våre hverdagsbekymringer blir liksom så små når man setter ting i perspektiv, og hver dag er ei gave vi bør sette pris på.

Her er "gamlegjengen" fra the Anatole, hvor vi bor, på julefesten i desember.

Eirik og Ed snakket fly

Eirik laget en flott potetballmiddag til denne gjengen nå i januar, og det var første gang vi møttes alle sammen, uten Ed. Veldig merkelig.

Jeg var med de to andre på bildet, Vanessa og Gerardo, på spansk gudstjeneste i ei katolsk kirke en dag. Det var en fantastisk opplevelse. Selve gudstjenesten var helt grei, men jeg satt der, omringet av katolikker som lovsang Gud på spansk, og ble atter en gang minnet på at Gud er større enn alle verdens språk og religiøse retninger. Dermed er han også større enn våre sorger og bekymringer, og han er større enn døden. Fantastisk følelse.

Så går livet videre her i Florida. Rart med det.

Luca vokser og har blitt passelig stor. Hun er stor nok til å ta med på fjellet, og liten nok til å kose i fanget. Høydepunktet på dagen hennes er når vi går tur og hun jakter på ender. Hun har ingen intensjon om å drepe dem, bare tøffe seg og skremme dem. Hun blir veldig stolt hver gang hun klarer det!

Vi jobber endel for tida begge to. Eirik er ved veis ende i instruktørutdanninga si og mangler bare en eksamen fra å kunne jobbe som instruktør. Så da kan han begynne å jobbe for hele $10 i timen! ...det er ganske stor forskjell fra å bruke tusener for å få lov til å fly, så det betyr faktisk litt for privatøkonomien vår!

Jeg har jobbet mye som privatlærer i engelsk og matte den siste tiden, noe som er både givende, gøy og trist. Det er givende og gøy fordi ungene er søte og det går fremover med dem alle, men trist fordi jeg vet de alle kommer fra familier som har veldig begrenset med midler. Det er for eksempel veldig usannsynlig at noen av dem får råd til å gå på college. Høyere utdanning er en luksus som er forbeholdt de færreste her på jorda, og vi i Norge er heldige nok til å ha den luksusen. Det har jeg alltid visst, men det er hardere å tenke på nå som jeg kjenner disse herlige elevene som ikke er like privilegerte. Får bare håpe det kommer bedre støtteordninger på plass her borte... men siden mange amerikanere frykter ordningene i "communist states" som Norge, vil det nok ta sin tid!

Kan forresten virkelig anbefale filmen "Waiting for Superman" til alle som er interessert i utdanning generelt og utdanning i USA spesielt! Veldig bra dokumentar!

Ellers har vi det bra og koser oss! Særlig nå når sommeren er tilbake:) Idag har det vært over 20grader og skjønt å lese ved bassengkanten... Vi skjønner ikke helt hvordan vi skal takle norsk klima etter dette!

Vi var så heldige å få treffe Camilla og Stian som var en snartur innom Orlando også. Hadde en flott kveld med dem der!

Så har Eirik tatt motorsykkellappen til en brøkdel av hva den koster i Norge! Han og nabo Are har kost seg med å kjøre i skogen med motorsykkelen til Are.

Jeg hadde en fin piknik i parken med noen av jentene her en dag...

...Kjersti og Aggie koste seg!

Og i går feiret vi bursdagen min på forskudd, så vennene våre, Jim og Kjersti, fikk være med før de dro til Norge idag. Kjempekoselig!

Da er bloggen virkelig oppdatert for denne gang! Satser på litt oftere og kortere blogginnlegg framover, så er det bare å følge med for de som fortsatt er interessert i amerikafaringen vår:)

Høstkos... i vår eviglange sommer!

2010-11-30T14:57:00.000-08:00

På tide å oppdatere bloggen synes du? Ja, du har nok rett! Vi blogga mye i begynnelsen, for da var alt nytt og eksotisk her borte. Nå bor vi her, så palmer, bikini i november, rare amerikanske skikker, flyging og sånt er blitt hverdag. Vi har rett og slett ikke like mange breaking news som før!

Men er du fortsatt interessert - her er noen smakebiter fra de siste ukene:

Vi bygde fort i stua vår!

Veldig stas altså! Perfekt bule til å se film og henge og sove. Anbefales! Man blir aldri for gammel for fort!

Så har vi feira Thanksgiving igjen, i år ble det hos denne gjengen:

Sykt mye og SYKT god mat!! Gigaturkey med masse tilbehør...

Dagen etter Thanksgiving er det Black Friday her, som betyr salg i alle butikker, og de åpner rundt kl 3 på natta. Folk camper uttafor butikkene og stormer inn når de åpner. Crazy! Det ble en runde med julegaveshopping på oss, men vi var ikke amerikanske nok til å starte kl 3... så amerikanske blir vi nok aldri!

Det var også veteranbiltreff i helga. Mange kule kreasjoner å se på!

Været er fortsatt superbehagelig. Vi skal hjem til jul og gleder oss veldig til det, men gruer oss til kuldesjokket!

Julie har fått 2 elever som er veeeldig søte. Andre og femteklassing. Kommer til å se mye til dem fremover, og det er fint! Ellers så leser vi til eksamen. Og vi har funnet adventskalender:)

Og Luca er ganske kosete.

Vi har også fått kosemosepakke fra Ragnhild og Håvard! Med masse snop og nedtellingskalender til vi drar hjem, noe som skjer om nøyaktig 20 dager. Koooselig:)

Wild Wild West!

2010-11-07T20:42:00.000-08:00

Litt solo-Julie-blogging denne gangen. Jeg har lenge hatt planer om å ta ei langhelg hos Sofie som bor i Houston, Texas, for å ha litt orntlig kvalitets-jentetid. Og for litt siden stakk jeg dit og hadde det superkoselig med søte Sofie:)

I Texas har de en meget liberal våpenpolitikk... Det er faktisk helt vanlig å bære våpen daglig her, mange restauranter har skilt hvor det står "no weapons beyond this point" der man leverer fra seg pistolen før man skal spise.

Kjøretur med Sofie i finebilen hennes! Meget underholdende å sitte på når Sofie blir sint på idioter i trafikken. Da blir hun sint på orntlig Texas-amerikansk;)

Vi dro litt uttafor byen en dag, til en reneissance-festival. Det var det desidert rareste jeg har sett i mitt liv. Folk var utrolig dedikerte, gikk med alle mulige kostymer (som i varierende grad hadde noe med renessansen å gjøre) og det var show og parader og såklart MASSE mat.

Ikke ante jeg at kameler var et typisk renessansedyr, eller at første gang jeg fikk se en kamel skulle bli i Texas!

Noen dro rollen sin fullt ut...

...noen hadde svært minimale kostymer...

...og noen hadde større og mer fremtredende pupper enn andre.

Helt vilt. Jeg har bodd i USA i over ett år nå, men blir fortsatt imponert over amerikaneres enorme iver etter å gjennomføre snodige arrangement med voldsom innlevelse.

Vi kunne jo ikke være noe dårligere, så vi levde oss inn i renessansen med kledelige(?) hatter!

Skumle hot-sauces!!

Sofie introduserte meg for tidenes TexMex restaurant. Verdens beste fajitas! Og kul dekor - lampene var laga av sombreroer! Og alle snakka spansk, så det føltes ut som vi plutselig hadde kryssa grensa til Mexico.

Sweeeet tur:) Tusen takk Sofie!!! Gøy å se litt mer av USA, og enda gøyere å se litt mer til deg!

Ellers så har Eiriken bursdag imorra... Flinkisen har lest flyteori i hele dag.

Vi har det stort sett fint, bortsett fra at Sine og David, våre medsammensvorne her i Daytona, har flytta hjem til Norge:( og de tok med seg veskehundene sine som Luca har blitt så glad i (noe så frekt!). Så nå er flokken vår litt halvert:/ Det var supertrist å si farvel på flyplassen, men samtidig kjenner vi at det på en rar måte er godt at det var trist. Det betyr vel bare at vi har fått venner som vi har blitt glad i.

SKYDIVING!!!

2010-10-10T19:48:00.000-07:00

Jepp, vi har hoppa i fallskjerm! Og det var en RÅ opplevelse!!! Men vi har litt mer å fortelle fra de to siste ukene med besøk av Mari Bente. Vi hadde en koselig grillkveld hos Sine og David...

...spilte MYE Uno...

...Mari Bente og Luca ble gode venner...

...Luca har fått kjøre masse bil og digga det...

...Mari Bente nøt å ikke være i regnfulle Bergen men på stranda i Florida i oktober. Det gjorde jeg også, ingen tvil om at Florida er the place to be nå!!

Luca tok også noen svømmeturer... hun trivdes ikke når bølgene skylte over henne, men ellers gikk det bra! Vi får skaffe henne et surfebrett;)

Så fant vi ut at vi skulle gjøre tidenes hopp... ut fra et fly. Litt spent på forhånd!

Eirik lata som alt var chill.

Vi hadde en svært sammensveisende og intim flytur opp...

...så, etter å ha blitt enda tightere strappa til tandemfyrene våre... så bare hoppa vi i det! Og med "i det" mener vi UT av flyet!! Veldig sær følelse å se flyet fortsette uten oss ombord og innse at vi faktisk datt nedover i 180km/t... her er Mari Bente i farta!

Her kommer Ruben dalende ned til dagens fineste landing...

Av alle 7 som hoppa var det bare stakkars Eiriken som fikk litt vondt med noen reimer som strammet på ugunstige plasser og en vond nakke... men vi overlevde! Dette er det sykeste vi har gjort. Men på mange måter var det ikke så skummelt som en kanskje skulle tro... akkurat når man hopper ut av flyet, før tyngdekraften suger deg ned i toppfart, er det et ganske merkelig og befriende øyeblikk der det føles som man står stille i lufta. Som om vi kunne fly! Temmelig konge. Da skjermen etterhvert løste seg ut kjentes det ut som vi skulle dette ned, det var kick... og etter det var det bare å sveve trygt ned til jorda igjen.

Anbefales!! Hvertfall hvis du spør meg, kanskje ikke hvis du spør Eirik.

Mari Bente - KJEMPEtakk for besøk!!! Utrolig kjekt å ha deg her igjen:) Nå er det full skolekonsing. Ikke like gøy. Men jeg har en fin mann som er ute og fikser kinamat til meg nå. Og Mari Bente fylte opp kjøleskapet med norskt pålegg. Så det går vel bra tilslutt.

Imorra har vi vært gift i 2 år!

2010-09-26T21:55:00.000-07:00

Vi er enige om at vi er utrolig heldige som begge er gift med en så SYKT fantastisk person;)

Livet er fint! Høsten i Florida er bare nydelig, med behagelig varmt vær hver eneste dag. Vi har planlagt en skikkelig kosedag til imorra og skal nyyyte den!

Etter 2 år som ektepar har vi følgende uttalelse om ekteskapet: det er genialt. Vi ser hverandre hver dag, kan titte på de fine gifteringene våre, kan kose oss ilag og vi kan krangle så golvet rister og plantene dør og fortsatt vite at den personen vi egentlig digger men er veldig sur på i øyeblikket kommer til å være der også når vi er gamle og rynkete. Og selv om vi har våre bekymringer for hva som skjer med jobb og div i framtida, så vet vi at vi har hverandre uansett hva som skjer, og vi mistenker at 90% av rynkene våre kommer til å være smilerynker fra et tullete og skjønt liv sammen.

På programmet vi hadde i kirka for 2 år siden hadde vi følgende bibelvers på baksida: "Vi elsker fordi han elsket oss først" (1. Joh 4:19). I det samme brevet, skrevet av Johannes, som var kanskje Jesu nærmeste venn, står det at "Gud er kjærlighet" (v. 8). Ikke at Gud har kjærlighet, men at han er det. Så når mennesker elsker hverandre, når vi elsker hverandre, da opplever vi Gud.

Det er han som har vist oss hva det vil si å virkelig elske noen, og det er han som har vist oss hvordan vi bør elske hverandre. Derfor kan vi feire bryllupsdag og kose oss. Fordi han elsket oss først.

Så vi har det fint, hele vår lille familie! Luca er den godeste hunden vi vet om, alle dere i Norge må bare glede dere til dere får treffe henne! Akkurat nå ligger hun og springer og småbjeffer litt i søvne, meget sjarmerende.

I overmorra kommer Mari Bente hit (igjen!) for å nyte litt av høsten sammen med oss. Velkommen, vi gleeeder oss!!

New York, New Yoooork♥

2010-09-15T21:52:00.000-07:00

Ville du likt å gifte deg her?

Det gjorde Terry og Michelle!

Vi tilbragte helga i New York, og på lørdagen var vi i bryllup. Det foregikk i en majestetisk, gammel herregård på Long Island. Heftig bryllup!!! Vi ble kjørt fra kirka til festen, og bilen stoppa akkurat ved den røde løperen... det sier jo litt! Vi steg ut på den røde løperen og inn i et av de flotteste husene vi har vært i.
Masse blomster, elegant buffet, åpen bar for nærmere 200 folk, live band, servitører.... ALT var råflott.

Vi lesset fatet fullt av mat fra tidenes beste buffet, så kom servitører rundt og serverte fancy fingermat. Da vi var gode og stappmette fikk vi vite at det straks var MIDDAG! I tillegg!! Den ble innledet med salat, så fikk vi meny så vi kunne bestille den middagen vi ville ha... ikke nok med det, utover kvelden ble det bryllupskake og småkaker og ikke minst - sjokoladeovertrukne jordbær:)

Livebandet var sykt flinke, og alle dansa til langt på natt. Ikke noe stiv-nordmann-syndrom her! Vi svingte oss til sanger som Frank Sinatras "New York", Alicia Keys' "New York" og diverse andre gjennomtenkte sangvalg.. som "Englishman in New York" og "American Girl", noe som passa bra siden brudgommen er engelsk og bruda er amerikansk...

Vi koste oss! Jeg jobba som vanlig med å dokumentere det hele og ble selv snikdokumentert.

Fin i kjole! ..sa Martin, som gjesteskrev på bloggen vår.
Martin er kul! (der sa vi det!)
Men det fineste på dagen var såklart å se det søte brudeparet!

En morsom detalj var avskjedsgaven vår. I amerikanske bryllup får gjestene hver sin liten ting når de går. Vi fikk hver vår miniflaske med Baileys siden brudeparet nå heter the Baileys... bra match!

Etter festen var det afterparty på en nattklubb. Så det var en lang og innholdsrik dag! (og natt!)
Men vi blir ikke fyllesjuke, så dagen etter stod vi tidlig opp, dro til Manhattan og besøkte Sjømannskirka. Tema for talen var "Hvile hos Gud" og passa veldig fint til vårt stressa samfunn! Så fikk vi kaker og møtte mange koselige folk.

Så ble det litt henging på Times Square...

...og vi var på hangarskipmuseum der vi fant ut at vi ikke skal bo i en ubåt...

Vi hadde store planer for kvelden, men var rett og slett utslitt etter bryllup og trasking i NY. Så kvelden tilbragte vi med yummi indisk take-away på hotellrommet vårt i Queens mens vi så på Kongen av Queens.

Herlig tur! I dag spiste vi forresten frokost med trønderfår fra Ragnhild og Håvard + brunost fra fam. Tronstad. Nesten like bra festmåltid som bryllupsmaten det! Tuuusen takk!!!

If you aint a Gator, all you are is gatorbait!!

2010-09-05T13:03:00.000-07:00

I går hadde vi vår mest amerikanske opplevelse so far - vi var på American Football kamp! Som dere vet er vi ikke særlig sportsinteresserte, men dette var noe av det gøyeste vi har vært med på. Det var helt utrolig stemning på kampen! Stemninga begynte forsåvidt lenge før kampen... Gainesville ble fylt av biler og mennesker, og mens man venta på kampen satt folk og grillet på parkeringsplassen.. OPPÅ bilen sin!

Florida Gators spilte mot Miami Redhawks. Gator-fargene var oransje og blå, så det minte litt om Ålesund når ÅFK spiller kamp... bare at hele Ålesunds befolkning x2 + litt til var på stadion... 90.179 tilskuere!

Før kampen begynte måtte man såklart reise seg, legge høyre hånd på hjertet og sverge "Pledge of Allegiance to the Flag", etterfulgt av the National Anthem. Og det var ikke landskamp engang!

Marching bandet var veldig imponerende. De hadde stålkontroll på både spilling og marsjering og dannet formasjoner mens de spilte.

Pauseinnslaga var like underholdende som kampen. Ingen ekte amerikansk fotballkamp uten cheerleadere!

Like gøy hver gang Florida Gators fikk touchdown og stadion brøøølte!

Vi syntes Miami-supporterne var litt slappe siden det var svært få av dem tilstede og Miami ikke er langt unna.. men så fant vi etterhvert ut at det ikke var Miami Florida, det var Miami Ohio. Enda et bevis på amerikanernes uoppfinnsomhet når det gjelder stedsnavn.

Får du sjansen så må du dra på en sånn kamp, uansett om du er sportsinteressert eller ikke! Ekstra gøy var det når hjemmelaget vant med GOD margin. Da var det stemning i byen!

Vi har testa Luca for å finne ut hva slags raser hun har i seg, fikk resultatene i går. 1000kr til den som klarer å gjette hvilken blanding hun er!

Harry Beach!

2010-08-27T14:53:00.000-07:00

Vi trodde vi hadde sett de mest harry redneck-stedene i Daytona Beach. Men det var mer. Vi har vært på et KING SIZE loppemarked med rundt 1000 boder der de solgte all mulig slags crap. Og her, kjære lesere, kommer vår illustrerte Flea Market Guide:

Du kan få tatovert på deg permanent sminke på denne shabbysjappa her:

Eller bli spådd om din fremtid av synske Louise her:

Du kan kjøpe deg en blå cowboyhatt med glitter på:

Eller hva med puppe-stressballer?

Du kan gjøre som Eirik, og titte i Samuraisverdavdelingen:

Eller som Siri og Are (og oss) - spise verdens ekleste Corn Dogs:

Hvilke muligheter!!!!

OK, der var et par interessante sjapper. Vi kjøpte oss et kamera fra 20-30-tallet her:

Og der var ei sjappe med gamle reklameplakater og avisforsider fra laang tid tilbake. Historiehåvard hadde kost seg her:

Vi har det fint for tida! Jeg (Julie ja) er i full gang med jakten på informanter til masteroppgava. Jeg har alltid tenkt at det å skrive oppgave i et år ville være langdrygt, men nå begynner jeg å synes at et år ikke er så lang tid... det er mye jobb! Flaks at jeg har snille mamma som sender norsk sjokolade i posten.. Det hjelper på motivasjonen!

Eirik er halvveis i instruktørutdanninga si. Litt merkelig å tenke på at for et år siden kunne han ikke fly. Når han er ferdig med instruktørutdanninga skal han lære andre å fly... det går fort!

Så vil vi gratulere KJERSTI & HARALD med giftinga 21. august!!! Dere er så utrolig fine sammen:)

Å ha hund fører faktisk til...

2010-08-13T07:01:00.000-07:00

...at jeg (Julie) sitter her ferdigjogga og ferdigdusja i sofaen kl 08.30! Og jobben min starter ikke tidlig og tvinger meg opp. Alle som kjenner meg vet at jeg er tidenes B-menneske, men nå nærmer jeg meg farlig en A-menneskelivsstil og lurer på om det vil gi meg noen form for identitetskrise...

Den siste tiden har gått med til lesing, jobbing, tennisspilling, strandhenging og det å lære Luca til å ikke tygge på sokker eller tisse på vegg-til-vegg-teppet. Går heldigvis bra med tissinga nå, sokkene er derimot like populære...

I dag har vi forresten bodd i USA i ganske nøyaktig 1 år! Vi har opplevd og lært utrolig mye og hatt mange fantastiske stunder her. Vi kjenner også enda bedre nå hvor mye alle dere hjemme i Norge betyr for oss. Fant dette sitatet i ei bok vi har lest i sommer, og vi synes begge det beskriver situasjonen godt:

"You can kiss your family and friends good-bye and put miles between you, but at the same time you carry them with you in your heart, your mind, your stomach, because you do not just live in a world but a world lives in you" - Frederick Buechner.

Sitatet er forresten henta fra boka "The Shack" ("Skuret" på norsk) av Paul Young. Den anbefales på det sterkeste! Handler om Guds uendelige kjærlighet til oss, og hvordan den alltid er tilstede i en verden full av sorg og tragedier. Det er ikke et enkelt tema, og boka gir heller ikke en enkel og kjapp forklaring på det ondes problem. Vanskelig å forklare helt, bare les den hvis du er interessert!

Da går vi igang med resten av dagen og med år nr 2 i USA!

Luca♥

2010-08-02T14:45:00.000-07:00

2 blogginnlegg på 2 dager! Heftige tider. Men dere må jo få se den gode nyheten - vi har fått oss verdens herligste valp! Hun heter Luca og er blanding av... hva tror dere? Shelteret og dyrlegen har tippa Australian shepherd, Rottweiler og Collie. Kanskje er der noe Labrador og Spaniel. Vi aner ikke. Vi vet bare at det burde vært en rase som ser akkurat slik ut, for SE på henne da:)

Fin!!!!?!

Hun er rolig, leken, snill og lydig. Bjeffer ikke, men klynker litt når vi går ut.. Her ble hun introdusert for yoghurt. Stas!

Ca 2,5 mnd gammel, så bare liten baby enda. Blir ganske stor etterhvert!

Heldige oss!

Florida Keys.. og litt til.. med kjekkinga:)

2010-08-01T17:50:00.000-07:00

Vi skjønner ikke helt hvor denne sommeren har blitt av! Den er ikke over enda (når er den egentlig det i Florida..) men vi har fått vår porsjon Norgesbesøk for i sommer. Ragnhild og Håvard har reist hjem og vi savner dere!!

Vi har krusa mye med Lincoln. Vært i Miami og på Key Largo og Key West. GØY! Bodde på husbåt i skikkelig Macgyver-stil.

Florida Keys er et snorkleparadis! Masse gøy å se! Mye bølger da vi var der, så ikke helt optimale forhold. Men veldig kult! Har sett alt fra delfiner til hummer.. og jeg og Ragnhild fikk se en svær Barracuda!

Nydelig solnedgang på Key West!

Av andre ting kan vi nevne Kennedy Space Center. Som var sterkt overvurdert. Det var kult å se romferger, men senteret var utdatert. Vi prøvde en romfergesimulator som virkelig skulle gi oss et sterkt møte med G-kreftene, men det er mer G-krefter i småflya til Eirik, så det var en flopp.

Så Kennedy er ikke et must hvis du tar turen til Florida. Men med kjekke folk blir alt kjekt!

Vi introduserte Ragnhild og Håvard for dessertpannekakene på Ihop. Pannekaker med Nutella, banan, jordbær, jordbærsaus og krem. Mmmmmmm.... verdt hver eneste kalori!!

Obligatorisk vannscootertur i Daytona

Og kanotur under skjeggetrærna...

Og et høydepunkt: Harry Potter World på Universal! Helt vanvittig bra ride, vi sto i kø i ca 1 time for å ta den, det var så sykt verdt det!! Umulig å beskrive. Må bare oppleves.

Ragnhild introduserte seg selv for USA-porsjoner i kinopopcorn! Hvis du ikke har sett Inception enda må du springe til nærmeste kinosal! Men hvis du er tilhenger av logikk må du forberede deg på hjerneeksplosjon...

Vi har hatt intense tenniskamper! I nærmere 40 grader har vi svetta og kjempa og dehydrert oss i time etter time. Konkurranseinstinkt er ikke alltid helt sunt. Bildet under ble tatt før kroppene og smila våre rant bort av svette.

Takk for en super sommer!! Og Håvard: GRATULERER MED DAGEN DIN idag:) Håpe du har fått like mye mat som du fikk her...

Ellers så har vi en stor nyhet.. men vi har ikke orntlig bilde av den enda, så det får bli neste blogginnlegg. Men det blir BRA;)

Siesta Key!

2010-07-05T17:07:00.000-07:00

Vi har fått besøk av fam Hagen/Sakamoto og Wold og STORkoser oss ilag=) Og det beste er at de skal ikke hjem helt enda. Denne sommeren dreier seg om å virkelig utforske og utnytte FLORIDA!

Nå er deler av besøket ute og flyr med Eirik, så da kan jeg oppdatere dere hjemme litt på hva som skjer.

Den siste uka har vi stort sett tilbrakt på Siesta Key på vestsiden av Florida. Stranda der er kåret til USAs nest fineste strand og vi fikk heldigvis oppleve den før den kanskje er dekket av olje om ei stund.. Det var skjønt!! Vi koste oss i sola med sandslottlaging og boogie boards og slækkings...

Søte fadderungen vår Noah sjarmerte alle!

Vi har spist masse god mat...

og leika oss i bassenget på kvelden...

Men høydepunktet var nok å leie båt og se ville delfiner! Først så vi bare noen finner langt borte...

Men plutselig ville en av delfinene komme helt bort til båten og hilse på oss! Det var sykt kult!!

Flipper var hos oss ei stund og fulgte etter båten vår lenge! Vi følte oss ganske beæret av det besøket!

Siesta Key kan helt klart anbefales. I alle fall før oljen kommer... Veldig fint å rusle på stranda på kvelden.

Vi har også vært i St. Augustin. Det er USAs eldste by og ligger 45min fra Daytona Beach. Vi var på alligatorfarm, og nå har vi sett alle verdens 23 alligatortyper... tilogmed albinoalligatorer og noen med voldsomt lang og tynn "snute"... og masse skilpadder!

Der var mange flotte fugler...

Og noen ikke fullt så flotte fugler!

I går var det 4th of July-feiring her i Daytona med fyrverkeri på stranda som varte i en evighet. Amerikanerne kan å feire seg selv! Selv om ingenting blir like flott som 17.mai hjemme... Ragnhild og Håvard hadde 1-års bryllupsdag så vi feira dem også. Gratulerer!!!

Gode venner er gull verdt! Og vi er veldig glad for at vi er rik på sånne. Utrolig koselig med så mye besøk, og det er ikke over... Everglades, Miami og Key West venter på oss! Så langt har denne sommeren vært helt fantastisk og vi gleder oss til resten!!!

Ps: Lars Eivind, hvis du kjøper et fly til Eirik kommer han mer enn gjerne til Gardermoen og henter deg hit!!

Eirik har blitt ORNTLIG pilot, jeg har fått JOBB og vi har hatt superkosli BESØK! Good week:)

2010-06-18T10:39:00.000-07:00

Lars Eivind: Nei, vi har heldigvis ikke drukna i olje! Har bare vært opptatt, så det har blitt lite oppdatering. Men her får dere ukas høydepunkter fra den vaaarme Sunshine State:

Eirik bestod FAA Checkride og er commercial pilot. For oss lekfolk betyr det at han nå er pilot på orntlig, og kan fly mot betaling! Jeee! Men nei, Eirik kan ikke bli ansatt i et flyselskap med én gang... foran oss er et år til i USA der han tar instruktørkurs og jobber som instruktør for å få flytimer.

Da Eirik bestod eksamen på fredag måtte vi ut og feire med Michelle og fornøyde instruktør-Terry.

Neste høydepunkt på lista: besøk av Peter og Isabel! De to sprekingene har starta jordomreisa si og tok liksågodt turen hit til oss i Daytona. Veeldig koselig med besøk, vi savner dere allerede!!

Vi tok dem med i 1-års dag til lille Nashla og feira bursdag på orntlig amerikansk vis med denne kule Disneyprinsessekaka:

Så har vi leika oss ved bassenget... som er ganske varmt for tida...

...og vi hadde en fin (og VARM) padletur i elva/sumpen i Tomoka State Park...

...litt strandliv ble d også tid til. Den drepende varmen vi opplever her nå krevde en sjø å kjøle oss ned i så vi ikke smelta og rant bort! Bassenget er ikke kaldt nok lenger...

Som om ikke uka var bra nok fra før, så får jeg telefon med jobbtilbud! Jeg skal være lærer for vanskeligstilte barn og ungdom som lever under fattigdomsgrensa her i Volusia County ("kommuna" vår). Jeg skal jobbe for et tutoring company som har base i Tampa, og blir firmaets lokale representant her i Daytona Beach og omegn... Var på første møte i går. Det er en deltidsjobb, så jeg får tid til studier også. Score!!

Så er det bare å glede seg til dere andre flotte folka kommer på besøk om noen dager! Nikko, Noriko, Noah, Ida, Annette, Inger Johanne, Ansgar, Ragnhild og Håvard: VELKOMMEN=)

...ikke ta med varme klær!!!

NESTEN sommerferie!

2010-05-07T10:37:00.000-07:00

For min del! Jeg (Julie denne gangen) er i Oslo nå, hadde min siste eksamen i dag. Den vanskeligste hittil, det var hardt! Krigsetikk er omfattende greier. Så er det innlevering av prosjektskissa til masteren, så sommerferie:)

Skjønner IKKE hvor dette semesteret har blitt av, tiden har flydd superfort! Her er noen bilder fra siste uka i Daytona Beach denne gangen.

Masse bursdager på gang, her er Terry, Eiriks instruktør, og forloveden hans Michelle. Utrolig fint og koselig par som skal gifte seg i september! Som vi synes er en fin måned å gifte seg i;)

Gerardo, gartneren på the Anatole der vi bor, hadde også bursdag. Eirik fant ut vi skulle ta ham med på flytur siden han uansett måtte fly Cessna igjen (nå flyr han mulit-engine Seneca for de som lurte) for å holde seg oppdatert. Så vi tok med Gerardo på en liten flytur, og fyren ble overlykkelig. Eirik synes det var omtrent den gøyeste flyturen hittil, for han viste så intens entusiasme og takket oss ca 30 ganger!

En glad gartner!

Slik ser det ut når Eirik tar en steep turn. Da snur han flyet helt på skeiva, og når man ser ut vinduet, ser man bare rett ned. Ganske uhyggelig opplevelse for mageinnholdet.

Vi har grilla, som vi ofte gjør...

Traff en liten frosk uttafor døra en dag...

Jeg hadde photoshoot med Gerardo og Vanessas datter, Nashla, som var tidenes mest velvillige modell. Lita og søt, og stod helt stille og smilte hele tida! Her er et av resultatene. Søt? Ja!!

Så fikk vi endelig flydd og landa på den rullebana som ligger nærmest leiligheta vår, så vi fikk flyfoto av the Anatole. Vi bor i bygget helt nederst på bildet, ved tennisbana.

Ellers er det godt å være "hjemme" på rommet mitt hos Ragnhild og Håvard i Oslo og få møte gofolka mine igjen! Snart blir det tur "hjem" til kjære Ålesund og familien som jeg har savna så sykt, og antagelig en tur til Bergen. Må liksom gjøre hele Norge når jeg først har trossa jetlagen og tatt turen...

Eirik skal fly til Savannah idag. Han er "hjemme" og er flinkis.

Så da blir det ei naturlig pause i amerikablogginga i mangel på amerikastoff! Kommer sterkt tilbake i juni:) STOR klem til alle dere som følger med og tenker på oss og sender hilsener, vi er velsigna som kjenner så utrolig mange gode folk!

Fly, Tampa og Lifehouse.

2010-04-25T21:31:00.000-07:00

Vi har vært på enda en roadtrip. En litt mindre denne gangen. I stedet for å kjøre nesten hele østkysten av USA, begrensa vi oss til Florida på tvers, til Tampa. Og vi dro i Rubens pålitelige familiebil med air condition.

Motivasjonen var konsert med Lifehouse i Tampa og Sun n Fun - et gigantisk flytreff/show. Julie, som vanligvis er nerden i vår lille familie på 2, måtte se seg slått av meg, Martin og Ruben denne dagen. Det var rett og slett ubegrenselig spennende å få lov til å klatre inn og tafse på samtlige knapper i et bredt utvalg av små og store fly.

Julie var som alltid en fantastisk fotograf å ha med seg på tur. Og selv om hun ikke syntes det var like spennende å trykke på alle knappene i flyene som jeg syntes, tok hun noen fantastiske bilder av det evigvarende flyshowet. Akrobatpilotene sluttet aldri å overraske oss med spenstige manøvrer.

Vi fikk blant annet for første gang i våre liv se helikopter som fløy opp-ned. For ikke å snakke om mange halsbrekkende flymanøvrer særdeles nær jordoverflaten. Det var noen ganger vi trodde det skulle gå virkelig galt... Julie stod klar med speilrefleksen for å knipse noen katastrofebilder som hun skulle selge til VG og betale studielånet mitt med, men nei, alt hun fikk var noen formasjonsflygebilder.

Hvorfor se framover?

Vi fikk også prøve det spennende konseptet nitrogen-is. Vi vet ikke helt hva som var greia med nitrogen-is, den smakte helt som all annen is. Men man kunne lage den kjempefort. Akkurat som soft-is. Det som allikevel appellerte veldig til oss var at isen var omgitt av kraner og røyk. Såg litt Petter Smart ut.

Julie har utvidet junkfood-repertoaret sitt. Ikke det at hun er så veldig hard på å spise junk-food, men nå har hun endelig fått prøve corn dog. Folka bak disken ble veldig overrasket da hun spurte hva en corn dog var og hva den var laget av. "Seriously, you haven't had a corn dog before??". Ja, det føltes ut som vi hadde levd i et hull under bakken siden vi ikke visste hva en corn dog var. Men det var kanskje like greit, for det var som pølse omgitt av smultringdeig.

Det var også et bredt utvalg av gamle klassikere på flyshowet.

Dagen før var vi på konsert med Lifehouse i Tampa. Det var ekstremt høy lyd, men bandet var flinke og særlig Julie storkoste seg.

Ellers har vi pådratt oss noen tennissskader i det siste. Julie fikk en strekk i kneet som førte til at hun halta rundt i Tampa og jeg forstrakk skuldra i dag. Det gjør vondt. Au.

Men vi fikk pakke i posten fra Kjersti med norsk sjokolade. Det hjelper.

Washington DC!

2010-04-10T11:06:00.000-07:00

Vi er hjemme igjen etter tidenes roadtrip til DC og tilbake - 1719 miles! Air conditionen streika etter 0,5 timer, og med nærmere 30 grader ble det litt varmt.. dermed måtte vi kjøre med åpne vindu hele veien, noe som bråker veldig når man holder 130 km/t! Men det var en flott tur allikevel. Nå har vi sett nesten hele østkysten av USA, kjørt i 7 stater, sett en massakre av vaskebjørn-roadkill og enda en gang blitt fascinert av amerikanernes manglende evne til å bruke blinklys..! I tillegg til en flott ferietur ble besøket på ambassaden veldig nyttig for oppgaven min. Militærattasjéen var hyggelig og veldig hjelpsom, så jeg har fått masse stoff og nye kontakter i det amerikanske forsvaret. Spennende!

Her er litt av det som møtte oss på veien...

Store motorveier og en truckload of turkeys! Sånt ser man ikke ofte på veiene i Norge...

Washington er en nydelig by! Ingen skyskrapere, stort sett bare fine murhus. Byen minte litt om Paris (ikke så rart siden en pariser var veldig involvert i byplanleggingen) og faktisk litt om Ålesund med alle de varierte og fine fargene på husene. De hadde kule tårn på taket også.. fineste amerikanske byen vi har sett hittil!

Sentrum var genialt. Vi kunne gå overalt, slapp å bruke buss og metro. Og de fleste attraksjonene og muséene lå helt nær hverandre. Washington DC er patriotbyen over alle... hele byen er stappfull av amerikanske flagg og diverse statuer, monument og parker for å minnes de tapre amerikanske soldatene og de flotte presidentene. En del av oss lurte på om det ble litt mye av det gode... men samtidig var det flott å få se steder som ble laget for å minne og hedre en mann som Abraham Lincoln og få se erklæringen han skrev for å frigi slavene.

Også har vi flotte Washington memorial, etter George Washington.

Der vi står og tar bildet, var også stedet for Martin Luther Kings "I have a dream"-tale. Tenk å få oppleve den... Det må ha vært vanvittig stort for de som hørte på.

Her har vi Jefferson Memorial, etter karen som laga "Declaration of Independence", omgitt av japanske, rosa kirsebærtrær i full blomst.

Og det er nok bare et spørsmål om tid før denne karen får sin egen memorial også...

Vi spiste god kinesisk mat i Chinatown...

...og slækket på gresset når vi var lei av å gå...

Flotte, gamle, imponerende kirker hadde byen også. Trodde slike bare fantes i Europa vi... Her er Washington National Cathedral.

Og kirkegården var et bra sted for å ta spøkelsesbilder...

I tillegg til å vimse rundt i byen var vi også på et par museum. American National History med alt fra gamle, amerikanske biler til borgerkrigutstillinger, og (såklart) Air and Space Museum.

Der så vi blant annet månelandingsfartøyet. Men byen hadde jo hundre andre spennende museum som vi ikke hadde tid (eller bein) til å besøke. Også var det gøy å kjøre rundt i byen, der er jo historie på alle kanter. Plutselig var vi ved Pentagon, og plutselig kjørte vi forbi Watergate-bygningen. Kongetur - kan anbefales!!

Påskekyllinger!!

2010-04-03T21:16:00.000-07:00

Først: takk for koselige kommentarer om/på bloggen! Kjekt at dere følger med:)
Idag da vi var ute på en gåtur, fant vi denne søøte familien her! Ei andemor og de 12 kyllingene hennes holder til i bekken like ved der vi bor. Passa bra nå i påska syns vi. Så vi stakk hjem, henta kameraet og fikk knipse noen bilder av dem.

Nydelige små vesen!

Mama Duck var så flink med dem. Passa hele tiden på at alle 12 holdt seg i nærheten av henne, og hver gang vi kom for nær, flytta hun hele gjengen. Hun fikk dem også til å gjemme seg inn imellom sivet for å beskytte dem hvis hun ante fare. Etterhvert som hun skjønte vi var venner fikk vi komme ganske nær, da følte vi oss litt privilegert..

Vi så flere ender, kanskje dette var pappaen..? Stor og flott i alle fall!

Og der var en annen fugl, aner ikke hvilken sort..

Ellers pleier skilpaddene å ligge og sole seg langs kantene av bekken, men de ville ikke være med på fotoshoot i dag.

I går var vi på kino og tivoli med Martin. Kjekke greier. Vi vant 3 gullfisker på tivoliet, men den ene døde etter 1 time, så vi bestemte oss for å Free Willy og slapp de andre ut i dammen.

I dag hadde vi besøk av Eiriks instruktør og forloveden hans. Brite og amerikaner, og Eirik diska opp med potetball til middag. Great success! Sett bort ifra røyklegging av kjøkkenet og utløsning av røykvarsleren, var Eirik en temmelig proff kokk! Vi introduserte dem liksågodt for brunost mens vi var i gang med det norske kjøkken, den falt ikke helt i smak. Men koselig var det!

Imorra går turen til Washington DC! Vi har en avtale med militærattasjéen på den norske ambassaden der som ville hjelpe meg med feltarbeidet mitt til masteroppgaven. Så skal vi ha påskeferie der et par dager. Gleder oss veldig til å se byen! Men det blir langt å kjøre...

Tilslutt vil vi gjerne si et par ord om høytiden vi er inne i. Vi er ikke slik at vi bare "har" påske, vi FEIRER påske, for påsken for rundt 2000 år siden var da ordet "kjærlighet" fikk en helt ny dimensjon. Johannes skriver i Bibelen at ingen har større kjærlighet enn den som gir sitt liv for sine venner. Og det var nettopp det Jesus gjorde. Men, som Lukas skriver, så klarte ikke døden å holde på ham. Han stod opp, og det skal vi også få gjøre. Det er grunn til å feire!

Søren Kierkegaard sa en gang (har bare sitatet på engelsk, ikke dansk..): "Christ has not only spoken to us by his life but has also spoken for us by his death."

GOD PÅSKE!!!

Se og bli sett!

2010-03-25T15:38:00.000-07:00

Tiden vår så langt i USA har lært oss noe om kulturen her. Janteloven eksisterer ikke, man overser ikke hverandre på gata, og terskelen for å ta kontakt er ikke så fryktelig høy!

Jeg har nettopp vært på joggetur rundt i området, og ALLE jeg traff sa hei til meg, enten de gikk eller syklet, og folk i biler smiler og gjør tegn til at jeg kan krysse gata foran dem. Ekvivalenten til et sånt kulturfenomen finner man bare i fjellheimen i Norge tror jeg. Da sier man plutselig hei til ukjente man møter på stien uten noen opplagt grunn. Her holder det å være utendørs. Dette er ei kulturgreie med fordeler og ulemper. Fordelen er klar - man blir sett, og føler seg ikke usynlig! Ulempen er at når man prøver seg på advanced step på YMCA-treningssenteret og ikke klarer NOE av den avanserte og raske koreografien, så legger alle amerikanerne merke til det og skal hjelpe og oppmuntre, og jeg får flere "you did good, come back next time"-kommentarer fra 60 år gamle menn som klarte det bedre enn meg.

Det er mye mange amerikanere kan lære fra oss, for eksempel at man ikke blir kommunister av å ha et fungerende helsevesen, men akkurat på dette feltet kan nordmenn lære mye. Simon Flem Devold argumenterte engang godt for at menneskets største og mest grunnleggende behov er bare det å BLI SETT. Vakkert sagt. Så kjære landsmenn: la oss si hei til hverandre! Det er ikke så farlig egentlig!

Eirik har fiksa bil i det siste. Lincoln går atter en gang smooth, og vi legger ved et par bilder så dere kan huske hvor kul bil vi faktisk har.

Ellers har vi lest masse, sett Bounty Hunter på kino som var en gøy, heilt grei film, sett Boondock Saints 2 som var en vanvittig dårlig film, kosa oss ved bassenget i sola, jeg har blitt minnet på mitt ikke-eksisterende beachvolley-talent, vært i enda ei kirke, passa naboens nydelige latinojente på 10mnd, blitt lei av Walmart, hatt ei sørgestund fordi vi ikke skal på Fjellsetra og stå på ski sammen med alle gofolka der i påska, og trøstet oss med å skaffe konsertbilletter til Lifehouse i Tampa (!!). Eirik flyr nå multi-engine fly og koser seg med det.
Vi har blitt kjent med enda fler norske, og det er så mange flotte folk her! En av dem skal lage ferske kanelsnurrer til oss ikveld, så nå stikker vi straks.

Tilslutt noen bilder av Daytona Beach by night, det blir ikke like mye natt fremover, for nå blir det lysere og lysere. Yesss!

"Hvorfor ikke bare ta seg en tur til Daytona Beach?"...

2010-03-13T15:32:00.000-08:00

...tenkte Mari Bente. Så gjorde hun det. Og det var IKKE så dumt synes vi! Tusen takk for et kjempeherlig besøk som gikk altfor fort!! Vi savner deg allerede!

Slik så Mari Bentes første møte med Daytona Beach ut: Bikeweek! 500.000 bikere kommer hvert år til lille Daytona for å kruse opp og ned gatene med syklene sine. Ekstremt mange motorsykler på veiene og ekstremt mange interessante lakk og lær-farger på både sykler og bikere... og hjelm er veldig valgfritt!

Mye morsomt å se på, blant annet trehjuls-motorsykler med store bagasjerom, men det ble litt fredligere og mer framkommelig da de dro...

Vi har spist masse god mat. Og endel meget amerikansk-sær mat. Her er vi på Hard Rock i Orlando, legg merke til det smakfulle pissoar-bildet bak Mari Bente! Men er det på Hard Rock, så er det vel kult..(?)

I Orlando finner man også de mest gøggi kanelbollene noensinne, de er ikke bare dynket i melis, de drukner i melis:

Man kan spørre seg: hvem i all verden finner på å spise sånt? Svaret:

Så har vi Mari Bentes næringsrike e-kornblanding:

Og Eiriks "Bucket of Boat Trash":

Jadda. Vi har hatt et par bøttenedmedregn-dager, men det ble heldigvis vær til noen stranddager også. Som visstnok ikke er å forakte når man bor i kalde Bergen...

Et Floridabesøk er ikke fullbrakt uten minst én themepark.. Vi valgte Universal Studios og Hulken. Tidenes berg-og-dalbane!!

Så har vi råna rundt, vært på kino og sett "Alice i Wonderland" som kan anbefales, spilt Lego Indiana Jones på xbox, utnytta jacuzzien og hatt noen spillkvelder med andre norskinger her. Vi har spilt "et par" omganger med Uno.

Og Julie, the bird whisperer, har knytta bånd med lokale ender.

Mari Bente likte seg så godt at hun kanskje kommer tilbake allerede til høsten!! Helt greit å ha oljeborende venner med reisevennlig skiftjobbing. Og vi satser på at det er litt fordi det e gøy å henge med oss og ikke bare for å shoppe mer på Hollister;) Velkommen tilbake sier vi bare! Da skal vi huske å dra på Starbucks så du får din triple mokkalattifrappinattikaffi...

Over til neste fantastiske nyhet: Eirik er instrument rated!!! Som for lekfolket betyr at nå kan han fly i dårlig vær og null sikt og fortsatt ikke falle ned, bare ved å lese instrumenter:) Praktisk å kunne igrunn. Takk til Line og Ruben for tutoring! Så da satser vi på at helsesøstermamma Åshild er stolt av gutten sin til tross for grøssene og kuldegysningene hun helt sikkert kjente nedover ryggraden ved synet av den motbydelige kaloribombekanelbollen... Vi skal spise knekkebrød framover, promise!

Jeg er derimot i full gang med å fordype meg i krigsetikk og medialisering av religion. Har supplert pensumbøkene mine med dokumentarer om Afghanistan, amerikanske soldater og Taliban, lærerikt og provoserende. Nå er det bare litt over 1 måned til eksamen, fatter ikke hvor dette semesteret har blitt av. Så velkommen Spring Break, jeg skal lese deg bort...

Jetflypiloten og styrkvinna på tur!

2010-02-28T18:23:00.000-08:00

I dag var en voldsomt kul dag. For vi fikk gjøre en voldsomt kul ting. Den tyske dama som Julie satt på klappsete med sa jo at sønnen hennes kunne hjelpe Eirik med fly-ting. Og det gjorde han virkelig i dag. Vi dro til JetBlues treningssenter i Orlando og fikk 2,5 timer i flysimulator. Og ikke hvilken som helst simulator, denne har en innkjøpspris på 24 millioner dollar.

Vi fikk omvisning på stedet, og en kjapp innføring i hvordan flyet virker. Det var et jetfly av typen Embraer-190, som brukes av blant andre Air France og Finnair.

Her er et bilde fra den tiden vi fortsatt var uerfarne jetflypiloter...

Heldige Eirik fikk god hjelp av styrkvinna Julie. Vi bytta på å fly, så begge fikk være piloter. Det var en dødskul opplevelse, mye mer kick enn det meste vi har vært med på. Man kjenner flyet bevege seg, og kan se alt som foregår utenfor gjennom "vinduene". Det var ikke vanskelig å forestille seg at vi faktisk styrte et ekte fly som suste superfort framover på rullebanen...

Det å fly et jetfly er til forveksling likt å spille TV-spill. Bare at når det er game over, får man ikke flere liv... Men det gjør man jo i simulator da, så det er nesten bedre enn ordentlig fly;)

Vi koste oss! Vi fløy for det meste i New York, tok noen (meget ulovlige) runder over Manhattan og kikka på severdighetene. Men det kuleste var å fly under Golden Gate-broa i San Fransisco. Vi klarte begge å fly flyet uten å hverken krasje med broa eller stupe i vannet... Veldig praktisk å kunne. Hvis vi tilfeldigvis skulle fly over San Fransisco engang, og begge pilotene dør, og vi er avhengig av å fly under den broa, kan vi ta over lett som en plett. No worries.

Eirik mener selv han takla landingene bedre enn Julie. Han klarte å lande flyet veldig smooth, med bakhjula først. Det han ikke forstår, er at flaring er så last season. Det er landing på alle tre hjula samtidig som gjelder, et kort og greit deis i bakken. Top Gun-style. Tid er penger. Julie fiksa den finfint.

Her er karen som gjorde det mulig for oss å fly gratis i en simulator som andre betaler titusenvis for å prøve:

FOR en kar!!! Vi følte oss litt utilstrekkelig der vi kom og tilbød ham norske melkesjokolader som takk... Han sa vi måtte bare si fra om Eirik trengte noe en annen gang, og vi måtte holde kontakten. Vi svarte vi skulle ønske vi kunne gjøre noe i gjengjeld. Christian svarte at når Eirik hadde jobb som pilot, og møtte noen andre unge studenter som strevde med å klare det, måtte han være snill og hjelpe dem. Jeg foreslo at det var en "pay it forward"-greie, det stemte fint syntes han. For en utrolig flott mann. Tenk om alle kunne hatt den innstillingen!! Vi ble i alle fall inspirert.

Det er ikke hver dag vi får prøve noe sånt. Og Julie kjente seg ekstra ydmyk. Jeg skal jo ikke bli pilot engang, og fikk prøve noe som mange pilotstudenter bare sikler etter. Heldig! Kostet meg bare 10 timer på et klappsete...

Nei, herlig dag. Vi er fortsatt gira.

Tilslutt må vi si GRATULERER MED DAGEN til vår kjære søster/svigersøster Ingerid!! Håper dagen har vært like bra som vår og at du har kost deg masse! Glad i deg:)

Kåre er død

2010-02-25T19:19:00.000-08:00

Vi vurderte å bli lei oss, men fant ut at det egentlig var en grei nyhet. Det betyr sannsynligvis at det ikke er nok insekter inne i leiligheta vår til å fø ham. Kåre kraup under sofaen og sovnet etter alt vi vet stille inn.
I stedet for blomster, ber vi om en gave til misjonen.

Winter Wonderland

2010-02-20T18:05:00.000-08:00

Trodde du blogginnlegget skulle handle om Norge nå? Den gang ei!

Norge og ski og snø er supert. Men etter 2 mnd med ull og mange lags bekledning er det SKJØNT å komme hjem til vinteren her! Har kanskje også litt å gjøre med at vi eeendelig er på samme kontinent igjen... Det var fint, for å si det mildt.

Idag har vi stort sett vært ute. Har lest i sola og syklet en lang tur i shorts. Julie hilste på et beltedyr også, kul liten sak! Det er fantastisk temperatur, blå himmel og en sval, deilig vind. Superskjønt. Nå slækker vi og koser oss etter fiskemiddagen.

Eirik har flydd sin lengste tur hittil, fra Daytona Beach til Tallahassee, til Jacksonville og tilbake. 5,5 timer i lufta! Han ble godt kjent med autopiloten på den turen... Flyet datt heller ikke ned denne gangen. For en flinkis!!!

Litt om Julies return til junaiten:

Vi får ansattpris på flyreiser siden Eirik har permisjon fra sjåførjobben i SAS. Eneste haken er at om det ikke er ledig plass, får man ikke være med. Det var plass til meg på flyet:) Dessverre var det på et klappsete:(

Det var 10 timer med vond rygg, lite mat og jeg måtte hele tiden reise meg for flyverter og dotrengte passasjerer = null søvn. Men oppi alt ble jeg kjent med ei utrolig søt tysk dame på 70-ish år som også satt på klappsete. Rosemarie snakket lite engelsk, jeg snakker lite tysk, men på 10 timer ble vi gode til å forstå hverandre, så vi hadde samtaler hvor jeg snakket til henne på engelsk, hun snakket tilbake på tysk. Må ha vært litt sært å høre på. Men vi snakket om alt mulig, og lang historie kort: vi skal sannsynligvis til Orlando neste uke for å møte henne og sønnen hennes som er flykaptein der, og som gjerne ville hjelpe Eirik litt. Så klappseteturen var absolutt ikke bortkastet.

Vi har joinet en tradisjon blant elevene på Phoenix (Eiriks flyskole) som er fredagspils. Var der i går, over 50 nordmenn som sang norske sanger og feiret OL-gull. Og vi innser at verden er full av flotte folk. De finnes på opplagte plasser, som skole og jobb, og på mer uopplagte plasser, som et klappsete i et fly over Atlanteren. Man må bare ha øynene åpne for å se dem.

Ellers har vi fått et nytt dyr i huset. Det er en liten gekko som springer rundt og lager små, søte gekkolyder. Han heter Kåre.

Kjære Håvard Vatnehol.....

2010-02-04T06:45:00.000-08:00

....og andre blogglesere som måtte lure: vi er i live og har det bra og bor fortsatt i USA:) Men bloggen har tatt ei pause siden vi ikke er amerikafarare begge to for tida. Koselig at dere følger med!

Vi har hatt en lang og flott juleferie i Norge. Overgangen fra 27grader i Daytona Beach til -15grader i Oslo var tøff. Men vi ble fort varme (i alle fall inni oss, om ikke uttapå..) av å se gode venner og familie igjen!

Vi har sett snøen (og FY så MYE det var av den!!), spist brunost og Grandis og herlig julebakst, gått på ski (ekstra gøy med trekkhund!), kost oss masse med familie og truffet mange gode venner. Det gjorde godt! Særlig fint var det å se Sofie og William som vi er onkel og tante til. Sofie sang i kirka på julaften, og Eirik inspirerte lille William på 3 år til å peke på presten og rope: "Han mannen har på se KJOLE!!". Herlig!

Eirik er tilbake på skolen i USA og flyr rundtomkring, mens jeg ble igjen i Norge for å få med meg noen forelesninger på Blindern. Jeg skal begynne skrivingen på masteroppgava mi og trenger "litt" hjelp med det... har aldri skrevet master før, og det typiske er at jeg ikke velger et tema jeg kan mye om fra før så jeg er sikker på et godt resultat, men jeg velger utradisjonelt så jeg ikke skal kjede meg... Det gjenstår å se om det blir så lurt karaktermessig, men jeg gleder meg til å lære masse nytt!

Temaet mitt er: Interkulturell kompetanse i det amerikanske forsvaret. Hvordan forberedes soldatene på utenlandsoppdrag som OEF i Afghanistan med tanke på afghansk kultur, språk og religion?

Har dere troa? Jeg er veldig spent... hvis noen har kontakter i det amerikanske forsvaret så kast dem på meg!!

Jeg blir i Norge ca ei uke til, så stikker jeg også over dammen igjen. Til det landet som for tida er "hjemme"! Her er noen bilder fra den siste måneden "hjemme" i Norge (ja, vi er litt forvirra!):

White Christmas!

2009-12-28T02:53:00.000-08:00

Vi er hjemme, og ute snør det så tett i dag:

Litt annet enn utsikta fra vinduet i Daytona Beach! And we like it:) Vi har feira jul og STORkoser oss hjemme på Sunnmøre!

Ønsker dere alle ei goood jul og et fantastisk nytt år med et av våre favoritt-jule-bibelvers, skrevet av Jesaja ca 800 år før Jesu fødsel:

For et barn er oss født,

en sønn er oss gitt.

Herreveldet er lagt på hans skulder,

og hans navn skal være:

Underfull Rådgiver, Veldig Gud,

Evig Far og Fredsfyrste.

(Jes. 9:6)

Up, up and awaaay!!

2009-12-13T17:51:00.000-08:00

Endelig ble det tid til en ordentlig Julie&Eirik-flytur! Det var utrolig gøy, og herlig flyvær med akkurat passe vind og skyer til at turbulensen og spenningen var helt perfekt.

Og her er turen vår i bilder gjennom Julies uerfarne flyøyne:

Får litt Top Gun-feeling av den karen her. Det var ikke akkurat et jagerfly vi skulle opp i, men allikevel...

Den lille Cessnaen vi fløy med

Fint lite fly med 60-talls-look.

Snaaart ut på tur! Eirik klargjorde og sikkerhetssjekka flyet, co-pilot Julie dokumenterte. Like viktig jobb begge deler. Åh, som vi utfyller hverandre;)

Instrumenter som jeg ikke har tenkt å forstå, men som Eirik forstår.

Privatpiloten min.

Så letta vi! Her er Nascar-bana like ved flyplassen.

Syk opplevelse å være bare oss to i et pittelite fly langt oppi himmelen!!

Flat Florida-natur.

Vi leika rundt oppe i skyene. Kjempegøy!!

Dette var en veldig kvalmende sving, eller "steep turn". Det ble med én sånn.

Vi kosa oss!

Florida består stort sett av dette: sjø og sump.

Litt av Daytona Beach.

Ukreative kvartalsløsninger.

Jeg fløy!! Ja, jeg har faktisk flydd et fly helt selv! ..vi trenger ikke fokusere mye på at Eirik satt ved siden av.

Mer Daytona Beach

Etter en smuud landing var vi nede. Her er jeg, glad og levende! Og letta over at lettspydde meg holdt på mageinnholdet! Ble faktisk ikke kvalm! Litt uggen i den krappe svingen bare...

Viktig å posere litt foran flyet.

FLINKE EIRIKEN MIN!

"Og alle var enige i at det hadde vært en flott tur"...

Jada, vi lever på kanten! Og av andre actionfylte ting vi har opplevd i det siste, kan vi nevne at vi ble stoppet av politiet en kveld. Politibilen fulgte etter oss med blendende lys, stoppet, og ut spratt ei lita politidame på ca 50kg som lata som hun var 90kg og veldig barsk, med lommelykt i den ene hånda og den andre godt plassert på pistolen. Eirik, som er en erfaren titter av reality-serien "Cops", passet på å holde hendene godt synlig på rattet så hun ikke skulle få grunn til å bruke den. Hun spurte etter licence and registration, brukte en eeevighet på å sjekke alle papirer, og gav oss tilslutt en skriftlig advarsel på grunn av en "improper right turn"... vi hadde skiftet felt til høyre litt for fort! Ingen stor criminal offense vil vi si, så grunnen var vel heller at hun så den gamle, suspekte Lincolnen vår i et dårlig strøk og ville sjekke om vi var drugdealers.

Fint at politiet gjør jobben sin, men det var litt mye drama for en "improper right turn", så med én gang vi hadde kommet langt nok til at hun ikke hørte oss, ble det braklatter av hele situasjonen! (Cops-titter Eirik har også lært at man ikke skal le når politiet hører det). (Street knowledge på høyt nivå!).

Thanksgiving... and how to make a turkey!

2009-12-04T08:26:00.000-08:00

Så du lurte på hvordan man lager en kalkun? Vel, siden vi nå er eksperter, skal du få en steg-for-steg guide:

1. Kjøper du dypfryst kalkun i siste liten, som oss, legger du den i varmevann i badekaret over natta.

2. Velg den minst lettspydde personen i gjengen til å dra ut innvoller og stuffe fugleliket.

3. La vær å konse for mye på hvor ekkel kalkunen ser ut rå.

4. Smekk kalkunen i ovnen og dra på stranda med venner i 3 timer.

5. Ta ut av ovnen, pynt så med overdimensjonerte, genmanipulerte amerikanske grønnsaker, og la steke 1time til med folie på.

6. Nytes med poteter, turkey gravy og godt selskap mens man fortsatt ikke tenker på hvor ekkel kalkunen er innvendig!

Dette har vært den beste eksamensperioden ever for min del. Vi har kost oss veldig med besøk av Sofie&Sverre. Vi har for eksempel vært i en julepynta Disneyworld:

Vi viste dem Daytona Beach blant annet fra et fyrtårn:

Eirik og Sverre fant en båt hvis navn appellerte til dem:

Vi fant ut at ingen av oss skal til Wimbledon neste sesong, men at vi kan det å posere med racketer:

og vi nøt litt strandliv i slutten av november...

Sofie&Sverre fikk også æren (og kanskje frykten som fulgte med..?) av å være Eiriks første passasjerer i den lille Cessnaen han flyr! Alle overlevde og ingen spydde, så det må ha vært en vellykket tur... det er bare lov med 2 passasjerer, så jeg venter fortsatt på min tur!

Så dro Sofie&Sverre, og vi ble forlatt til eksamensalvoret....... Da er det godt at det fins snille folk her som tar initiativ til pepperkakebaking og gullreinsdyrmontering så vi fikk opp julestemninga!

I går sendte snille mamman min nattønske til oss, og da kjente vi VELDIG at vi gleder oss helt vilt til å komme hjem til Sunnmøre og feire jul!!! Bare 11 dager igjen, så drar vi:)

Teeny weeny mini dogs

2009-11-21T12:43:00.000-08:00

Til vår trofaste bloggleser Marte: Her er bilde av valpene vi passer denne uka. Skulle du ønske du va her nå? Søte skapninger, men det er noen ganger vanskelig å forstå at det faktisk er hunder! Gizmo, den minste, er mindre enn et marsvin... Han liker å bli klødd på magen, men i stedet for å klø med hele hånden som på store hunder, holder det med én finger. Og når han bjeffer minner han mer om en undulat! Tihii. Når vi er ute på tur springer han ved siden av beina mine hele tiden, ingen behov for bånd. Føler meg som andemor på tur med gakkene. De er jo ikke særlig større enn andunger heller!

Så et lite bilde av min kjære mann som lager grøt til oss. Her rører han i grøten mens han ser på flydokumentar... og flydokumentaren var så spennende at han ikke rørte godt nok, og dermed ødela han kjelen som fikk et svart lag med brent grøt.. Flaks at han er bedre på multitasking i cockpiten! Men det var god grøt på toppen da..

Det er mange bursdagsbarn hjemme for tia! Gratulerer Marte, Bjørg, Kristin og Line! Håper dere har flotte dager alle sammen! Og håper alle på PUSH-festivalen hjemme har det supert:) Og at dere svineinfluensasjukinger blir fort frisk.. god bedring!

Ellers må vi bare anbefale å se 2012 på kino!! Fantastisk overdreven og usannsynlig film med herlige effekter. Topp kinounderholdning, thumbs up!

EIRIK ER PILOT=)

2009-11-17T12:58:00.000-08:00

I går bestod Eirik oppflyginga til sitt første flysertifikat. Så nå er han faktisk pilot! Yay! Det gjenstår flere sertifikater (og sykt mange flytimer) før han kan jobbe som pilot, men han er på rett vei! Flinkegutten!! (kan presiseres at her er det bare Julie som skriver og skryter Eirik opp i skyene, selv om han sikkert hadde vært enig..;) Dette er uansett det viktigste sertifikatet for min del, for det betyr at nå kan jeg endelig bli med ut og fly!!! Litt papirarbeid og sånt som må fikses først, men så fort det er mulig skal vi opp i lufta, og da blir det fyldig bildeoppdatering på bloggen.

Ellers kan vi berette at vi passer 2 valper for tia, en dachs og en som ligner mest på en gremlins. De er ikke så husreine av seg, noe som er en dååårlig match med vegg-til-vegg-teppe... det skal VELDIG renses om en uke når de drar! Men det er koselig også da. Jeg har stort sett vært inne i fineværet og skrevet eksamensoppgave i vitenskapsteori og metode (JA, det er fullstendig like tørt som det høres ut), og da er det ikke å forakte å ha en sovende valp på fanget og en på pulten.

Og vi har en ny favoritting å gjøre når vi virkelig trenger å komme oss ut og er lei: frikeløping på stranda på kvelden!! Da kjører vi ned til stranda litt før midnatt når det ikke er noen andre der, bretter opp buksa, later som vi er 10 år gamle og spurter på en frikete måte med veivende armer og null stil i strandkanten. Skikkelig energiboost!!

Eirik er 25år:) (og synes det var på høy tid at bursdagen ble flaggdag i Ålesund... vi tror ikke det var relatert til at ÅFK vant cupfinalen)

2009-11-09T18:03:00.000-08:00

Eirik ble 25år i går og takker for alle gode hilsener! Vi hadde en flott dag med pakker fra Norge, massasjegave fra meg, god italiensk restaurant med koooselige folk og kino.

Og dagens høydare: en selvkomponert bursdagssang fra Ragnhild og Håvard med tidenes norsktopp-for-20-år-siden-stil og rytme.. sykt fengende, og med mange instrumenter og koring! Hvis noen kan si oss hvordan vi legger ut mp3-filer på bloggen så skal dere få høre...

Vi har også utforska litt, og en dag fant vi en fin vei som ledet til en herlig del av stranda uten mange folk.

Der har vi tittet på store, rare fugler:

Kule? Vet ikke hvilken type fugl det er.. Kanskje du kan si oss det, fugletitter-Jon? (Cathrine, er Jon innom bloggen?)

Vi har snille naboer. De var her på lunsj for noen dager siden, og hadde med seg nydelig dessert! Og da jeg var innom i dag for å levere kakeforma, måtte jeg ta med en pose med ferskt brød tilbake. De er så søte!

Ellers har det vært voldsomt mye lesing og oppgaver denne uka. Eirik er helt på slutten av sin PPL (Private Pilote's License), og har bestått teorien, så det er bare en praktisk eksamen som gjenstår før han får sitt første flysertifikat:)

Jeg merker at det er vanskeligere enn jeg hadde trodd å studere på egenhånd. Jeg har gjort det før, men nå tar jeg veldig tunge fag, og savner å ha medstudenter å jobbe med... Blindeeern...! Allikevel kan jeg ikke klage for mye. Ikke når lesesalen min i november ser slik ut:

Gun control

2009-11-07T19:36:00.000-08:00

Det flagges på halv stang her borte. Skytemassakre i Texas, og enda en i Orlando, vår nærmeste storby.
Enhver person kan skaffe seg skytevåpen her. Det er skummelt. Man kan for eksempel stikke hit, til den lokale våpensjappa i Daytona Beach:

Karen i Texas hadde logisk nok tilgang på våpen, men hvorfor hadde fyren i Orlando en pistol? Tenk hvor mange personer i USA som blir mordere fordi de hadde et våpen tilgjengelig da det klikket for dem... Politikere her snakker om at man må ha mer fokus på mental helse. Det er vel og bra, men det finnes mentalt syke folk i hele verden. Andre land har ikke skytemassakrer hele tiden. Tragisk. Ja til gun control!

Stemmeråning på høyt nivå

2009-11-01T18:20:00.000-08:00

To dager denne uka har jeg fått med meg en amerikansk nabo på trimmetur, noe som var ytterst interessant. Hun er ikke en av de feite amerikanerne, men det var allikevel jeg som visste hvor vi kunne gå (for her er det ikke fortau overalt...hvem trenger vel det når man har bil?) selv om jeg er ny og hun har bodd her lenge. Så jeg fikk guide henne i en utforskning av hennes eget amerikanske nabolag til fots! Og hun likte kjempegodt å komme seg ut og gå. Kanskje jeg skal lage et konsept av det, og tjene penger på å gå her borte... "Explore YOUR neighbourhood WALKING with an exotic, Norwegian guide with REAL street knowledge!!".....? Bare at da måtte jeg laga sykt detaljerte kontrakter der de måtte skrive under på at "all walking is at your own risk" så jeg ikke ble saksøkt om de snubla...
Vi har vært på kino og restaurant med nye norskinger, det kommer stadig fler til skolen til Eirik. Så Michael Jackson-filmen, veldig interessant, fyren var et sykt musikalsk geni, det er det ingen tvil om!
Ellers har uka vært fylt av lesing, oppgaveskriving og flyging. Og mye av det. Så da helgen nærmet seg, fant vi ut at det var på tide med en skikkelig Julie-og-Eirik-lørdag med null skole. Og FOR en herlig dag!!
Vi startet med kanelbollefrokost på Panera (eneste anstendige bakeren i byen..de har grovbrød!) etterfulgt av en gratis gospelkonsert på college.

Dit kom kor, rappere og dansere langveis ifra for å underholde oss. Det var helt vanvittig. Før trodde vi at vi hadde vært på gospelkonsert. Nå VET vi det. For der var det hæla i taket-stemning og entusiasme og jubel og syyykt flotte gospelstemmer! Ca 99% av sangerne var afroamerikanere, og de sang som bare afroamerikanere får til. Da de satte igang med slutten av "Total Praise" reiste alle nakkehårene seg. Det var også morsomt å se på raden hvor de gamle, hvite pensjonistene satt. De så litt skeptiske ut da en svart fyr med gangsta-look dro igang en hard rap, uansett hvor kristen teksten var...
Etter konsert nr. 1 den dagen, var vi klar for konsert nr. 2. Vi hoppa inn i sværebilen vår og satte kursen for Melbourne. Nei, ikke Australia, Melbourne i Florida. Generelt er de lite kreative med stedsnavn her. Du finner for eksempel Hollywood, Napoli og Venezia i Florida.

Veiene er lange og rette, og naturen er flaaat.

I Melbourne fant vi den beste italienske restauranten EVER!! De hadde tidenes service og bedre pasta enn den vi har spist i Italia. Utrolig koselig atmosfære.

Vi fikk supergodt brød, og når isteen var halvfull og isbitene begynte å smelte, kom servitøren og skiftet den ut... han satte seg etterhvert ned hos oss og prata, koselig fyr!

Vi spiste oss stappa mette på hjemmelaget kvalitetspasta, satt der lenge og fikk påfyll av drikke og brød, og hva kostet gildet? Ca 75kr per pers... helt OK.

I Melbourne var vi på konsert med countryartisten Jewel. Enda en vanvittig opplevelse.

Det var en akustisk konsert, så det var bare henne og gitaren, og det var rått å oppleve alt hun kunne gjøre med stemma si på sparket. I tillegg var hun veldig morsom, og delte mange historier fra livet sitt. Vi fikk blant annet vite at hun hadde en fattig oppvekst, og hadde i en periode så lite penger at hun bodde i bilen sin. Hun sa det gikk greit, helt til bilen ble stjålet.. da må man være rimelig fortvila!

Det kuleste hun gjorde var å jodle. Hun var kjempeflink, så plutselig jodla hun dobbelt så fort, noe som var utrolig imponerende, og da vi trodde vi hadde hørt alt, kom hun med jodling som hørtes ut som det ble spilt av i superfart, bare at det var hun som gjorde det live. "Stemmeråning på høyt nivå", som Eirik kalte det.

Det var en kul konsertdag, for vi føler vi fikk ganske ulitmat stemmeprakt fra svart gospel og hvit countrymusikk. "Best of both worlds", som Hannah Montana så treffende sier. Ja, vi har sett Hannah Montana-filmen. Er ikke flau over det engang!!

Halloween Horror.....

2009-10-26T11:06:00.000-07:00

Oktober er Halloween-måned. Butikkene er fulle av spøkelser, skjeletter, gresskar og kostymer, husene pyntes med grøsslige pyntegjenstander, biler blir dekorert med blod og gørr, og vi henger oss på. When in America....... bare at vi kjører en light-versjon da. Kan ikke bli helt amerikansk heller.

Vi var på Halloweenfest i forrige uke hos Brooke, en av naboene. Jeg var Kleopatra og Eirik var Dracula. Vi spiste mye god mat, skjærte ut det vakre gresskaret ovenfor og koste oss.

For å få noen virkelige grøss stakk vi til Orlando og Universal Studios en dag.

De hadde noen vanvittige berg og dal-baner som anbefales!! For eksempel denne:

Men på kvelden ble det skummelt.. Da begynte Halloween Horror for voksne. Vi gikk i spøkelseshus og ute i gatene hadde de "scare zones" med masse røyk og folk med meget lugubre kostymer - der var alt fra folk i krigsuniform til folk som hadde blitt smittet av en kjøttetende sykdom til noen som minnet om orkene i Ringenes Herre. Det verste var allikevel motorsag-sonen.. Det var nesten ingen folk i den sonen da vi gikk der, og alle kastet seg over oss. Vi kom bort fra hverandre, og plutselig var jeg omringet av 4-5 maskerte menn som viftet motorsagene mot meg. Det ble skikkelig skummelt og jeg ropte at de skulle stoppe, noe som bare giret dem opp enda mer. Tilslutt sprang jeg for livet bort fra dem, hjertet banka superfort og jeg følte jeg hadde vært døden nær. Noe som såklart gikk over, så følte jeg meg bare litt dum og ble veldig imponert over opplegget.. Vi betalte for grøss, og fikk grøss.

Det er forresten skikkelig varmt her igjen. Høsten klarer ikke helt å bestemme seg for når den skal slå inn for fullt... men det er greit for oss. Lesing ved bassenget er ikke å forakte i slutten av oktober.

Igår var sjømannspresten fra Miami her og arrangerte vaffelkveld igjen. Han pleier å ta med seg norske varer, og vi kjøpte masse godis. Idag står Toro risengrynsgrøt på menyen. We like!!

Farvel til lille Pia vår...

2009-10-25T21:26:00.000-07:00

For snart ei uke siden avlivet vi den flotte hunden vår, Pia. Vi merket at hun noen ganger haltet og det ble verre når hun hadde vært i aktivitet, så vi tok henne med til dyrlegen. Han sa hun hadde hoftedysplasi, noe som forklarte hvorfor hun var så ekstremt rolig. Hun ble trygg på oss, glad i oss og logra veldig når vi kom inn i rommet, men orket sjelden å leke... fordi det ble for vondt.
Å operere sånt er svindyrt og hun hadde ikke blitt 100% frisk etterpå. Dyrlegen sa hun bare kom til å bli verre og rådet oss til å avlive henne, og det gjorde vi. Vi ville ikke gi henne store smerter ved operasjonen og lav mobilitet livet ut.
Men det var trist. Fy, så trist det var. Livet var urettferdig for lille, fine Pia. Hun fikk en sykdom som vanligvis er reservert for rasehunder som er store, gamle og overvektige. Pia var ingen av de tingene...
Det er merkelig hvor glad man kan bli i en hund på bare 1 mnd. Det er rart å ikke ha noen som vil bli klødd på magen og som veiver med labben for å få godis og som trofast ligger ved baderomsdøra når vi dusjer.
Vi trøster oss med at det var et riktig valg, og at Pia fikk oppleve å bli glad og trygg. Det var nok bedre å ende livet i en familie enn alene og redd i et shelter.

Uka vår i bilder!

2009-10-19T11:28:00.000-07:00

Enda ei uke har gått, og mye har skjedd. Vi har igjen grilla og bada med naboene, det er noen flotte folk som bor her! Her er Eirik og Gerardo som koser seg i bassenget:)

Vi har jobba litt for å sosialisere Pia, vært i Dog Park og på Dog Beach. Det funker, for hun blir mindre redd for hver dag. Hjemme føler hun seg helt trygg nå, og logrer masse når vi kommer inn døra.. det er så koselig å ha hund! Men hun halter litt, så vi må få sjekka det.. Her er Pia i farta og raser rundt på stranda, noe som ble godt dokumentert av fotoJulie;)

I Florida er det sykt mange store og kule fugler, som denne:

Dog Beachen er ganske fin... da vi var der, var det faktisk noen som hadde strandbryllup der! Fin strand, men den er jo offentlig, så det var folk og hunder som sprang overalt.. De valgte sikkert plassen så de kunne ha med sin egen hund i seremonien. De er jo amerikanere, så det forundret oss ikke!

Der er et stort fyrtårn.. som ble lite på dette bildet...

...og man kan leie vannscooter og motorbåt:)

Vi koste oss:)

Så, her en dag fikk vi tidenes sjokk: det var KALDT ute!! Vi gikk ut døra og registrerte med stor undring at det faktisk var kaldere ute enn inne! Vi gikk kveldstur med Pia en kveld, og fant fram langbukser og jakker. Eirik tippa det var rundt 10 grader, jeg tippa ca 16, men det var hele 19 grader.. noe som plutselig var veldig kaldt!

Kaldt var det også igår da vi ble med noen naboer på en internasjonal festival i den katolske kirka deres. Men det var koselig. Folk hadde laget mat fra mange forskjellige land og det var musikk og danseopptredener. Disse folka var særlig søte, det var en gjeng med gamle amerikanere som svingte seg rundt med 60-tallskjoler, cowboystøvler og stiletthæler! Og de kunne danse!

Julie og koselige naboer.. og jeg fikk låne babyen deres som sovna i armene mine. Veldig praktisk, for hun var god og varm:)

Ellers har vi vært mye med Sine og David fra Bærum. Gøy å ha noen norske å henge med også!

Eirik klarte enda en flytest og kommer stadig nærmere sitt første pilotsertifikat=) Jeg har hatt mange oppgaver i det siste. Igår kveld satt jeg og strevde med ei vanskelig oppgave og var sulten, men orket ikke lage mat. Eirik hadde sovna, så jeg kunne ikke utnytte ham heller. Så fikk jeg plutselig en telefon fra en annen søt nabo som hadde laget masse suppe og sa jeg måtte komme bort med en stor bolle og hente. Hun pleide å lage enorme mengder av den suppa på denne tiden av året når det begynner å bli kaldt, og sa vi kom til å holde oss friske om vi spiste den. Og den var supergod, kylling og masssse grønnsaker, og siden hun er halvt Puertoricaner kunne hun å krydre den skikkelig også. Det var som suppe fra himmelen den kvelden, utrolig koselig.

Noe sier meg at nordmenn har mye å lære når det gjelder innvandrere. Når var den siste gangen du eller jeg laget suppe og inviterte våre nye landsmenn til å få liksom? Noe å tenke på? Det er en utfordring å dra fra alle kjente og kjære, og da gjør det utrolig godt å komme til et nytt land og oppdage at det finnes noen mennesker som vil ta imot deg, selv om de er godt etablerte og allerede har et nettverk...

Over the hedge

2009-10-11T19:22:00.000-07:00

I hagen vår har vi hittil sett disse dyra:

Til forveksling likt:

Vårt siste eksotiske møte var med en DIGER opossum, eller pungrotte, som vi så sent en kveld når vi skulle bort til jacuzzien. Tror den må har vært like tung som Pia, og den lot oss komme så nær at vi var ca 1meter unna. Eirik prøvde såklart å skremme den for å se om den spilte død, men den gjennomskua Eirik sitt dårlige skuespill og lunta bare rolig bort...

En alligator i hagen er bedre enn ti i senga

2009-10-06T20:31:00.000-07:00

Eirik er flinkis og sitter og leser flygreier.

Jeg sitter ved pulten med lille Pia ved føttene mine. Hun slikker meg på beina og lekebiter litt i stortåa.

Ei uke har gått. Det er rart å lese norske aviser som melder regn og snø, og her er det fortsatt sommer. Varmen har riktignok senka seg til et mer levelig nivå, og det er mye mindre fuktig. Oktober er en fin måned i The Sunshine State. Det går greit å sykle uten å bli gjennomvåt av svette nå, og det er interessant å se folks reaksjoner når jeg sykler til skolen. I Norge er det et helt vanlig fremkomstmiddel, her stirrer folk på meg og roper kommentarer som: "Yeah, that's the way to travel", "You go girl!", "Wow, that must be good for cardio, huh?", "nice bike" og "she just keeps on goin'"... Rare amerikanere.

Som om ikke det er nok at jeg faktisk SYKLER(!!!) iblant, så har jeg begynt på dansing og har dansa ikveld! Det er litt dans (jazz/hiphip/show) og endel styrkeøvelser, veldig uhøytidelig og veldig kjekt.

Jeg har også kommet igang med min karriere som frivillig lærer, og har hatt en time med "studenten min", Adila. Hun er ei supersøt dame fra Pakistan som jobber som luftfartsingeniør her. Hun har bodd her i mange år og snakker greit engelsk, men hun sliter med det skriftlige, grammatikken og vokabularet, som vi nå satser hardt på å forbedre. Det var så gøy å møte henne i går, for hun er kjempemotivert og legger virkelig sjela i det. Sånt gleder mitt språklærerhjerte!! Og det er kjempesmart for meg, for jeg må repetere alle reglene. Win-win-situation. Vi skal møtes 2 ganger i uka fremover, det blir bra.

Noen av naboene våre er hard-core grillere. Vi var 10 folk som grilla og bada hele lørdagskvelden, veldig koselig! Noen på vår alder, en baby, og noen pensjonister. Og Pia da, som for det meste lå litt redd under en stol... hun ble glad da hun fikk pølse da.

Gerardo fra Costa Rica introduserte jalapeñoburger til oss, vi introduserte grilla banan med sjokolade i til dem, STOR suksess;) Og vi gjentar suksessen neste lørdag.

Ang Pia, så ble ikke shelteret og dyrlegen enige om alderen hennes. Shelteret fastholder fortsatt at hun er 5mnd, mens dyrlegen først sa 1-2år, og nå sier at hun kan være yngre. Så tiden vil vise om hun blir labrador-stor eller forblir ganske lita! Hun blir litt tryggere for hver dag, og nå har hun lært seg å sitte og gi labb. Etter at hun fant ut at labben skaffer henne snacks, driver hun og peiver med den hele tiden... Men hun er fortsatt stille. Vi har hørt henne bjeffe én gang nå, det var et liite voff som hun gav fra seg i søvne... og hun liker å bli pakka inn i teppet sitt sammen med Oddvar. Søt?

Så det var stort sett det som har skjedd siden sist.... og ja, én ting til: vi har en alligator i hagen!!! På området der vi bor er det hage og en liten innsjø med fontene. Vi hørte rykte om at det var alligatorer der, og da jeg og Pia gikk morgentur i hagen så vi en stor, brun alligator som svømte i innsjøen! Folk tror den er ca 6 feet, noe som gjør den både større og tyngre enn meg... Det blir ingen dukkert der! (og nei mamma, vi skal ikke gå nær den heller..) KLEM til alle der hjemme!

Vi har vært gift i et år:) ...og 2 dager!

2009-09-29T21:29:00.000-07:00

27. September i fjor gifta vi oss på en stormfull dag i Ålesund... Nå er det allerede 1 år siden. Tida har gått så fort! Vi har det så utrolig fint ilag og synes året som har gått har vært fantastisk. Det føles allikevel ikke så veldig nytt, for vi har visst i ganske mange år før bryllupet at vi ville være sammen for alltid.

Allikevel er det flott å være gift, og dagen måtte markeres.

Så vi starta med frokost på senga. Hadde vi vært i Norge hadde kanskje Eirik diska opp med noe fænsi mat, men vi har fått tak i grovbrød, og det var himmelsk å bare spise ordentlige brødskriver. Vi åpna bryllupsalbumen vår og så gjennom bildene, og det var kjempefint å gjenoppleve dagen vår!

Etterpå gjorde vi noe av det kuleste vi vet: vannscooter!

Igjen klarte vi å slite oss fullstendig ut... hvis du ikke har kjørt vannscooter før, er det ikke mulig å forestille seg hvor slitsomt det faktisk er! Når man gir max gass (som er det som er gøy) må man klamre seg fast til scooteren for å klare å henge på, og man strammer omtrent alle musklene i kroppen hele tiden. Etterpå dro vi på badeland, men benytta oss for det meste av bølgebassenget siden vi var så ødelagte i kroppen at trappene opp til skliene ble ei utfordring...

Siden det var strevsomt å holde seg på beina, fant Eirik ut at dette var en flott dag å prøve tjukkas-bilen på Walmart... Jadda. Da ble Julie såå stolt!

Vi spiste på Bubba Gump-restauranten og fikk good mat og gratis dessert siden vi hadde anniversary. Stas! Vel hjemme satt vi oss i senga for å åpne bryllupsdagboksa vår. De supre klassejentene til Julie laga ei boks som de fikk alle bryllupsgjestene til å skrive lapper og legge oppi, og sa at vi ikke fikk lov å åpne den før 1-års-dagen vår. Vi måtte jo gjøre som de sa, så boksa ble prioritert i flyttelasset bort hit. Og FY så koselig det var!!! Der fant vi søte hilsener, visdomsord, tegninger fra Sofie, rare spøker uten underskrift og endel lapper som vi er ganske sikker på må være Egil-humor... vi ble dypt rørt og lo og koste oss skikkelig. Boksa inneholdt tilogmed ei flaske rødvin (som vi er glad vi ikke pakka i håndbagasjen..), vinåpner, plastkopper og stearinlys.. utrolig flott! KJEMPEtakk til klassejentene fra Fagerlia!! Og alle som bidro;)

Det eneste som var litt trist med dagen, var at selv om den handlet om oss to, så var det så rart å feire den så langt unna familien vår og vennene våre. Det var så mange godord på lappene at vi inderlig ønsket å se alle bryllupsgjestene igjen veldig fort.. Og det var rart å ikke kunne møte forloverne våre, som er så fantastiske og var på så mange bilder. Derfor var det konge å få denne avslutningen på dagen: vi henta posten på kvelden, og der lå en STOR pakke fra Ragnhild og Håvard. Den var stappa med brev og alt vårt favorittsnop fra Norge og tidenes mest harry Norge-t-skjorter!!!

Noe så perfekt!!! Ragnhild og Håvard - gjennom historien har det aldri fantes bedre forlovere enn dere, det er vi bombesikker på! Tuuusen takk!!

Før vi legger oss ikveld på 1år og 2dager-jubileumet vårt, vil vi gjerne få sagt dette:

I bryllupsplanleggingen innså vi at det var endel arbeid å arrangere en fest for familie og venner, og det var stunder der vi vurderte å bare dra bort og gifte oss. Nå i ettertid ser vi tilbake på dagen og er så utrolig glad for at vi fikk dele den med folk som betyr mye for oss. Vi har så mange gode minner fra den stormfulle dagen, og det var så herlig å lese de gode hilsenene fra dere. Vi føler oss virkelig velsignet som har hverandre, og som i tillegg har verdens beste nettverk av familie og venner. Takk!

Pet blessing!!???

2009-09-26T08:33:00.000-07:00

Nå er det snart ingenting som forundrer oss lenger med det amerikanske samfunnet. Vi har sett 2 kirker i området som reklamerer for "Pet Blessing Event", der du tydeligvis kan ta med deg kjæledyret ditt og få det velsignet. !!?!! Det er det særeste. Skulle trodd at med den økonomiske krisa og den store sosiale nøden her så ville kirka hatt hendene fulle, men disse kirkene tenker "la oss heller konse på å velsigne et marsvin". Weeird! Men kirkene trenger penger, så de har vel funnet ut at pet blessing er en grei måte å skaffe dem på. Hvordan skal vi noengang klare å akklimatisere oss til dette? Then again, kanskje det er det Pia trenger, for hun er fortsatt fryktelig sjenert..heh... Kanskje vi skal ta henne med dit og lære hvordan det gjøres, så kan vi ha kjæledyrvelsignelse i kirka vår i Oslo når vi kommer tilbake. HAHAaaa....

PIA!

2009-09-24T21:59:00.000-07:00

Eeeendelig, Julie sin store drøm siden den forrige hunden, Mikki, døde, har gått i oppfyllelse: vi har fått oss hund!! På bildet ser du Pia Georgia Tronstad. Hun skulle blitt avliva på mandag, nå er det fredag og hun er vår.

Men det har ikke vært problemfritt, og ble ikke helt slik vi hadde tenkt. Vi hadde opprinnelig blitt lovet en labradorvalp fra et shelter i nabostaten Georgia. Noen fra shelteret kjørte henne (og andre hunder) ned til Florida og leverte henne til oss. Med det samme vi så henne tenkte vi at hun ikke så spesielt valpete ut, og spurte om alderen. Vi ble igjen forsikret om at hun var ca 4mnd gammel, akkurat gammel nok til å bli sterilisert. Vi hadde ingen grunn til å ikke tro dem, så det gjorde vi. Det var vanskelig å undersøke Pia nøye der og da, for hun var kjemperedd og bare krølla seg sammen..

Men da det viste seg at Pia kun tisset inne én gang og så var husrein (for godt til å være sant), og at hun heller ikke var interessert i valpeleika vi hadde kjøpt, tok vi henne med til dyrlegen som kunne opplyse om at Pia er mellom 1 og 2 år gammel... Vi ringte folka på shelteret som fraskrev seg alt ansvar, og sa at hvis vi ville ha igjen pengene og levere tilbake hunden, ville hun bli avlivet. Det vil ikke vi ha på samvittigheten, og vi ble jo fort glad i Pia! Men vi ble kjempesinte, for det var utrolig sjofelt gjort.

Det gjør ingenting at Pia ikke er valp, egentlig er det veldig praktisk, så slipper vi å tørke tisseflekker fra vegg-til-vegg-teppet... det går også helt fint å la henne være alene i leiligheten. Problemet er bare at hun har vært ganske apatisk og deprimert, men det går fremover for hver dag. Det er ikke så rart heller, for hun har blitt sterilisert (det er påbudet her), hun har kanskje blitt mishandlet, og hun har bodd den siste tiden i et lite bur...

Er hun ikke fiiin? Vi tror hun er blanding av Labrador og Catahoula Leopard Dog. Fin mix!

Her får ei vettskremt lita Pia et bad av Eirik den første dagen... Det er så mange ganger vi ser på henne og ønsker at hun kunne snakke, så hun kunne fortalt oss hva hun har gjennomgått... Hun har nok ikke hatt et enkelt liv!

Pia og vennen hennes, lille valpen Hailey som tilhører Sine og David fra Norge.

Hun har en slank og spenstig kropp og løper fort til tross for at hun ikke er så stor. Og alle potene hennes er hvite med svarte flekker på!

Pia er en orntlig amerikansk hund, hun spiser ikke ved matskåla, men går bort til den og henter med seg litt mat som hun spiser ved koseteppet sitt. Take-away!

Det er rart hvor fort man blir glad i en hund, det føles allerede som vår familie på 2 er blitt 3. Det eneste som kan være et problem er at vi ikke har fått papirene hennes enda, og hvis vi får falske papirer der det står at hun er en valp, så får vi ikke tatt henne med til Norge. Men vi håper papirene stemmer og at alt ordner seg. Pia er i alle fall kjempesnill, biter ikke, bjeffer ikke, og liker å få kos selv om hun fortsatt er litt sjenert...

Det var hundeoppdateringa vår! Så må vi bare si at det er rørende å ha venner som er kjempelangt borte, men som fortsatt klarer å merke våre behov:

TAKK Line for Smash!!! Den trenger litt kjøleskaptid før den blir spiselig, men FY som vi gleder oss:)

Leiking

2009-09-19T12:31:00.000-07:00

For et par dager siden spilte vi minigolf med 3 andre nordmenn her. Minigolfbana var særdeles proff, med masse palmer og stæsj og reggaemusikk.. Og små alligatorer! For det må jo alle minigolfbaner ha..!?

Her er vi igang vettø, til høyre står ho som vant heile driten! For et talent!!

Man kunne mate alligatorene med pølsebiter på stang... primitive gleder, og vi kosa oss! Det var utrolig mye kraft i de små alligatorkroppene! Leste på nettet at man regner med at i alle sumpdammer i Florida (og det er MANGE her), bor det minst én alligator...

"Say cheese!"

Idag er det lørdag, vi har gått tur, "studert ved bassenget", spilt Xbox og nå er det på tide med ukas lørdagspizza. Som vi forøvrig også spiste på tirsdag. mmm. Julie savner macrolinsa si, for se den kule gekkoen vi fant ute på veggen vår som vi ikke får tatt orntlig bilde av! Det vrimler av gekkoer her, men denne var skikkelig kul og grønn...

Vi hadde store planer om surfing her, men vi har klart å bosette oss i nærheten av den stranda som har flest haiangrep i hele VERDEN - New Smyrna Beach som er sør for byen vår. Og det er ikke så kjempepositivt... Det er få som blir drept av hai her, men flere har blitt tygget på..og vi har ingen intensjoner om å la en hai smake på oss. Må jobbe litt med den fobien hvis det skal bli noe surfing ja... Det er tider på døgnet og steder som er verre enn andre da. Samtidig er New Smyrna Beach den stranda i verden hvor flest haiangrep er registrert, og det er mange plasser hvor sånt ikke registreres. Det er også stor sjangs for at man støter på delfiner som vil leke, og det er jo OK. Samtidig føler ingen av oss at vi er stødige nok i marinkunnskap til å se forskjell på hai- og delfinfinner.. Litt dumt hvis vi plasker uti for å leike og ender opp som gourmetmåltid. (let's face it - vi hadde vært et gourmetmåltid)

Men vi gleder oss veeeeldig til imorra!! For har vi kjøpt disse mat- og vannskålene bare til pynt? Neida, det hakke vi! Imorra får vi labradorvalpen vår!!!

Soloflyging og college!

2009-09-12T13:25:00.000-07:00

Nå har Eirik flydd sin første solo!! ..og sin andre:) Og for å svare på spørsmålet mange har stilt - nei, det var ingen instruktør i baksetet. Heller ikke radiokontakt med instruktør. Solo er solo. Noe annet hadde vært pinglete;)
Han har hverken ødelagt seg selv, flyet eller noen andre, så det kvalifiserer vel til flink pilot!

Jeg (Julie ja) hadde første dag på college på onsdag. Vi var 24 personer i klassen, og læreren spurte oss hele tiden, så vi måtte være forberedt. Utrolig bra egentlig! På Blindern er alt så teoretisk, der er det stort sett prating om språket, ikke på språket. Her blir det mye spanskprating! Men amerikanerne sliter sykt med uttalen...det høres liksom amerikansk ut uansett hva de gjør.
Det var "welcome back to school"-dag på college med masse stands og klubber og mat. Gratis taco, cookies, brownies, sjokolade, drikke... Så var det cheerleadere som hoppa rundt i små klær, og noe som sjokkerte meg veldig: en maskotperson som gikk rundt i ei heildekkende, tykk, varm kudrakt!!! Seriøst, dette var midt på dagen, det var blå himmel og over 30 grader, jeg svetta nesten istykker i t-skjorte og piratbukse, og en person gikk med kudrakt!! Fatter ikke at det er fysisk mulig å overleve sånt!

Ellers har vi møtt mange av de norske nå. Vi har vært på vaffelkveld med sjømannspresten og hengt med endel fra skolen til Eirik. Det er mange norske her, så vi kommer nok ikke til å mangle nordmenn å henge med:) Utfordringen blir heller å komme orntlig innpå amerikanerne. Men vi grilla med noen naboer på Labor Day, det var koselig.

Vi har vært på shelter og sett på hund. Ble heilt snufsete begge to, for det er så UTROLIG mange nydelige hunder som sitter i bura sine og er helt desperate etter oppmerksomhet og kjærlighet... de sitter der og logrer og klynker og trykker seg inntil gitteret så man kan klø dem med en finger..! Vi så en shäfer idag som vi hadde lyst å adoptere, men den blei snappa rett for nesa på oss. Kosa med noen andre, men en hund blir jo et familiemedlem i mange år, så vi må tenke litt og være sikker på at det blir den rette.

Og det var ukas blogging, nå skal vi lage vårt første koshermåltid til Maya, instruktøren til Eirik, som er jøde og kommer på middag. God helg til våre kjære fedrelandsfolk:) Vi savner dere, og det var ekstra kjekt å begynne uka med brev fra kjære Mormor mi! (mamma, du må vise ho bloggen...)

Skolering og sånt

2009-09-05T12:08:00.000-07:00

Da skal Julie soloblogge litt her, og etter ønske fra Cathrine kommer bilde av min kjekke pilot-to-be ektemann i uniform! Seee så fin og fornøyd han er da:)
Han er klar for sin første solotur, men pga papirkluss må han vente litt til. Stakarn. Han er "litt gira".
Jeg fant ut at jeg savner studentmiljøet. Ikke studiene, for de har jeg absolutt med meg, men folka rundt. Savner å henge med Ragnhild og slarve med Line på Frederikke og kunne spise grøt med Camilla på SV og møte på Lars og Håvard og mange andre kjekke folk. Så jeg fant ut at selv om jeg har en master å ta på Blindern, skal jeg begynne på:

Det koster litt, men jeg tror det blir verdt det. Skal bare ta ett fag da. Blir spennende å oppleve college-kulturen her. Det er mange after-school-activities, tenkte jeg skulle prøve meg på Cheerleader-tryouts!

heh, nei.

Men spansk skal det bli! Det er mange spansktalende her, så det kan bli nyttig! Spanskboka er kjøpt og jeg er klar! På posen fra bokhandelen på campus står det: "Congratulations, you look smarter already!". Jeg tok det til meg. Og se så smart jeg ser ut med spanskboka mi! Jadda. Det kan hende jeg ikke er så smart allikevel og at det er dumt av meg å ta 40 studiepoeng nå når jeg bør være litt master-seriøs... Det vil vise seg.

Men nok skoleprat. Det er tross alt lørdag, og langhelg her pga Labor Day. Nå har jeg og Eirik plaska i bassenget og tatt jacuzzi til vi fikk rosinhud overalt. Og en gøy bassengaktivitet var å finne insekt som hadde falt ut i bassenget, hive dem opp og se hvor fort gekkoene kommer springende for å spise mat som bare falt i fanget deres. Meget fascinerende.

Da stakk Eirik for å kjøpe lørdagspizzaen vår. Så da sier jeg god helg til alle "der hjemme" (hvor nå enn det er...), god bursdag til Synnøve Os, og kos dere med bilda under. De ble tatt i går kveld, og det er bare utrolig flotte maleri på himmelen (nei, fargene er ikke redigert!). Det var som å være inni en pastellverden..som i seg selv er en grusom tanke, men det var gøy der og da! Vi fikk rødt hår begge to!

Blirru me til strrrranda

2009-09-01T09:34:00.000-07:00

Sanden på stranda er lys og finkornet, deilig å kjenne på føttene! Der er tårn med badevakter (men de hadde ikke Baywatch-drakter, skuffende) og bølgene var supre! Det er ikke ei rolig ligge-og-flyte-strand, i alle fall ikke når vi har vært der, det er mer ei leike-i-bølgene-og-hold-på-bikinien-strand. Sikkert knall for surfing, det må prøves!

Det går faktisk an å kjøre bil på stranda... ikke overalt, men noen plasser. Daytona Beach er jo hjembyen til Nascar (billøpgreier) så bil er viktig her. Under ser du bomstasjonen for strandkjøring!

Mange benytter seg av den. Vi derimot, er allerede så glad i bilen vår at vi ikke tør å kjøre den på stranda. Har ingen ønsker om å sette den fast der! Vår kjære Lincoln har fått seg orntlige skilt nå, med appelsiner på!

I helga prøvde vi ei ny kirke. Ei baptistkirke med megachurch-feeling. Det var høy halleluja-faktor og alt var veldig show-preget. Karen som talte sprang rundt på scena og gestikulerte og ropte og hoiet. Preika handla om "Guds fred" med utgangspunkt i salme 23. Vi var forsåvidt enige i det han sa, bare ikke måten han sa det på. Det var ingenting i den talen som minte om Guds fred, vi ble bare veldig stressa av heile greia! Så det var ikke plassen for oss. Men som kulturell utforskning var det meget interessant! Skulle hatt video fra den seansen, men akk, videokameraet vårt er jo stjelt:/

Ellers er været spennende nå i the hurricane season. Det er stort sett fint og sol, så plutselig kommer en thunderstorm og det lyner og regnet bøtter ned i 10-20 min. Så er det helt fint etterpå. Og skyene går kjempefort over himmelen, herlig å ligge og se på!

Eirik flyr og flyr, og er snart klar for sin første solo (altså uten instruktør i flyet). Spennende!!

Igår hadde vi våre første middagsgjester, de var koselige. De er fra Costa Rica, og da vi spurte dem om de skulle flytte hjem en dag, svarte de kontant "nei". Det var så mange flere muligheter for et bedre liv i USA, alt var så mye bedre her. Tilogmed når de var hjemme på ferie, ville de tilbake hit. Utrolig sært å høre for våre norske ører. Altså, det er knall å være her en stund og digge sola og oppleve USA. Men for oss er det så mange fler muligheter hjemme; økonomien er tryggere, minstelønnen er human, likestillingen har kommet lengre, høyere utdanning er ikke bare for de rike, og velferdsstaten sørger for oss. Det er spennende å reise og se verden, men vi kan aldri tenke oss å ikke ende opp i Norge! Men tenk så ytterst få som har det slik som oss! Vi er noen heldiggriser.

Leiligheta vår!

2009-08-29T19:29:00.000-07:00

Stua vår me TV-krok. Det er her vi for tiden henger og ser Prison Break.

Kjøkken me garbage disposal og svær komfyr. (Og se Mormor - vi spiser banan!)

Frokostspiseplass / leike-bar-plass.

Spisebord me Ålesundspatriotiske bilder i bakgrunnen. Her spiser vi for tida stort sett Gorditas. mmm.

Isbitmaskin:) Har alltid hatt lyst på - nå har vi!! Veldig godt å ha her...

Balkongen me syklane våre. Tilsammen kosta de like mye som en billig sykkel i Norge...

Soverommet vårt me takvifte. Kosevortesvinet vårt, Pumba, har fått selskap av bulldogen Oddvar.

Walk-in-closet som vi kan stå inni begge to samtidig!! Vi kan lese der, spise der, sette opp en liten TV og stol der, bo der... så mye plass! Dinna skapkulturen skal vi ta med hjem til Norge!

Nattbordet vårt me verdens flotteste tantebarn som vi savna veeeldig..

Bra vi kan tegne sammen og leike "BØ, tittei" på Skype!

Veggkunst fra Sofie som lyser opp hverdagen. Med gul skrift øverst står det:

"Håper du får en god dag i Amrika"... ååå:)

Badet vårt. Hadde ikke macrolinsa blitt stjelt, skulle du fått sett nærbilde av kakerlakken vi fant der... Like greit å la være syns du? Eirik spraya den så den lå og sprella me beina i været. Han får litt kick av sånt. Det virka heldigvis som kakerlakken ikke hadde mange venner, vi har ikke sett noen siden.

Bokhylla vår me alt pensumet som Julie skal (forhåpentligvis klare) å makke seg gjennom...

Og brudebildet til paret som snart har vært mann og kone i ett år:)

Jobbekroken.. og bloggekroken.

Ser det koselig ut syns du? Da kan vi opplyse at vi har plass til besøk;)

2 nye erfaringer: Tennis og Kung Pao Chicken

2009-08-25T17:23:00.000-07:00

Uke 2 er igang. Vi har plaska i bassenget, Eirik har fått se briller og Julie har snust på litt frivillig arbeid som lærer. Leiligheta er møblert og fiksa, men siden nesten alt kamerautstyret vårt blei stjelt på Gardermoen (deriblant laderen til kameraet vårt som nå er tomt for batteri) blir det lite visuell oppdatering med det første...
Vi har tatt i bruk tennisbana. Tennis var ikke vårt store talent her i livet, men det var veldig gøy! Og slitsomt! Første gangen vi spilte fikk vi publikum - et gammelt par satt seg ned og så på oss og heia mens vi dreit oss ut.. kjempemorsomt! Men nå begynner vi å få litt (pittelitt) taket på det! Vår personlige rekord er ballen over nettet 16 ganger. Wimbledon neste!
Dagens middag var Kung Pao Chicken (eller Kung Fu Panda som Eirik kaller det) = kylling me kinasaus, chili og peanøtter. Det var så sjukt sterkt at vi satt å snørra og svetta mens vi spiste og hadde ikke sjangs til å spise opp! Det renska opp systemet da..!
Sånn går nu dagan... og ja, vi vurdera familieforøkelse!! I form av en hund! Har sååå lyst, spørs bare hvor dyrt det egentlig er å ta den med til Norge etterpå.. har hørt om folk som har importert hunder for 14.000kr, men at det kan koste rundt 1000kr når man reiser med den sjøl.. noen som har peiling?
Nå er det snart natta her, og Eirik har en stor dag imorra.. første flytimen!!

Daytona Beach uke 1

2009-08-21T21:13:00.000-07:00

Da har vi hatt vår første uke i Daytona Beach, FL. Vi bor i første etasje i huset på bildet, i ei søt leilighet med fluffy vegg-til-vegg-teppe som vi faktisk har klart å bli vant til allerede. Godt og mjukt mellom tærna.

Folk er veldig vennlige her borte. I Norge hilser man på hverandre når man går tur i fjellheimen, her hilser alle på hverandre på gata. Det er allikevel kanskje ikke så rart med tanke på at ingen går her vanligvis. Skal man ut, bruker man bil. Og etter å ha kjøpt sykler og sykla noen ganger til butikken (som er et stykke) i 35grader og 80% luftfuktighet, skjønner vi hvorfor.

Alle våre junkfood-fordommer blir bekreftet og forbigått. Her er ikke bare MacDonalds overalt, her er også Burger King, Wendy's, Denny's, Taco Bell, Waffle House osv osv... mange er drive-thru så man skal slippe å gå ut av bilen, og noen er døgnåpne. For det kan jo godt hende man våkner midt på natta og tenker "jeg MÅ ha vafler akkurat NÅ!"...
Apropo mat - på supermarkedet tok det lang tid å finne kylling som ikke var fritert, vi finner ikke sunne brød, og alle "knekkebrødene" har sukker og syltetøy inni. Og er du for tjukk og syk til å gå rundt og handle, kan du gå ut av bilen din og sette deg i en liten el-bil som du kan kjøre rundt inne i butikken mens du finner dine favorittsmultringer. Fole praktisk gitt!

Vi bor i et "community" som heter The Anatole, hvor vi deler svømmebasseng, boblebad, tennisbane og treningsrom med de andre. Det er kjempefint her, og vi kan leve med å ha basseng uttafor døra:)
Folk her har en annen hverdag enn oss fra velferdsstaten Norge. Julie prata en dag med ei jente på 25 år som var alenemor, sykepleierstudent og hadde 2 jobber... jobbene betaler ca 4$ timen (24kr) og det er DYRT å gå på skole her. Daytona State College koster 20.000$ (120.000kr) per semester, så vi skjønner godt at foreldrene begynner å spare før ungene er født... I byen står folk på gatene og samler underskrifter for å få health care, det er voksne mennesker som ikke har råd til å betale legebesøk og operasjoner til seg selv eller barna sine. Stakkars folk. Og stakkars Obama som skal ordne opp i ditta rotet...

Vi har kjøpt oss bil! En Lincoln Town Car, 95modell med sofa inni! Det koster ca 270kr å fylle en 80-liters tank... vi har tenkt at det kanskje er litt latskap å kjøre så mye bil som man gjør her, men etter å ha snakket med folk, fikk vi vite at det også er en sikkerhetssak. Det er enkelte strøk man rett og slett ikke skal gå i, særlig med dagens økonomikrise, og da er det trygt å kjøre. Apropo trygt kan vi også nevne at de fleste her har skytevåpen og loven i Florida sier at du har all rett til å skyte hvis du blir truet... Dette fant vi ut fordi det står spesifikt i leilighetskontrakta vår at det er forbudt å avfyre skytevåpen innendørs. Hvis vi føler oss truet i leiligheta og har behov for å skyte noen, må vi altså ta med oss overfallspersonen utendørs først.

Eirik har begynt på skole og har fått pilotveske, skjorte, striper og profft headset. Han har også kjøpt briller som han må ha for å få lov til å fly. Han så ut som en overgira unge på julaften da han pakka ut alt...og han ser meget barsk ut med flytinga sine. Neste uke får han begynne å fly med sin israelske instruktør. Han heter forresten Hanukkah til etternavn!! haha..

Julie bestod teoriprøven for amerikansk førerkort uten å lese til den. Sjukt enkle spørsmål i forhold til den norske prøven. Nå gjenstår bare oppkjøring. Her kjører man til oppkjøringa selv og kjører opp med sin egen bil!

Det er mye å finne på her, og vi gleder oss til å utforske mer. Vi kan nevne soling, bading, Disneyworld, surfing, dykking, minigolf, badeland, go-cart, ridning, krokodillefarm ++. Været veksler mellom strålende sol og drønnende tordenbyger nå i the hurricane season.

Det er hundreogørten kirker i byen. Vi har sett Church of God, Church of Christ in God, Church of God and Christ and The Holy Ghost, Church of the Holy God, Church of the Holy Christ in God.. her er også...trommesolo.......DRIVE-IN-CHURCH! Vi var på gudstjeneste på søndag i en luthersk kirke der vi fikk en varm velkomst der alle hilste på oss. Men gjennomsnittsalderen sank veldig da vi kom for å si det sånn.. vi skal tilbake dit på søndag siden de var så søte, men vi skal også sjekke ut andre. Vi håper veldig vi blir kjent med folk og kan få noen venner her (særlig Julie, som bare studerer på egenhånd). Litt kjedelig at verdens beste venner er på andre sida av planeten... Kom på besøk!!

To be continued med eksotiske forteljingar frå ameriken, med m.a bileter frå leiligheta vår. Må berre skru litt meir IKEA først.